Kraftbyrden kan flyttes til byene - skriftlig innspill til Energi- og miljøkomiteen, statsbudsjett for 2026

De neste fire årene må Stortinget bruke tid og ressurser på å flytte energien vi bruker på oppvarming, bort fra kraftnettet og ned i bakken til fjernvarmenettet. Balanse mellom kraftbruk og fjernvarmebruk utlignes best i byene. Ikke distriktene.

Konfliktfrie energiløsninger som fjernvarme som allerede er godt etablert, som vi vet leverer og som kan frigjøre et sprengt kraftnett er den eneste energisatsingen som ikke møter noe politisk motstand.

Vi vil med dette på vegne av våre medlemmer gi innspill til følgende saker i arbeidet med statsbudsjettet for 2026:

• Statlig kompensasjon for høye energipriser bør innrettes likt for fornybare energibærere i varmemarkedet.
• Kutt i el-avgiften koster fjernvarmebransjen en 500 millioner og er i ferd med å spenne bein under en sterkt presset bransje.
• ENOVA må settes i stand til å støtte konvertering fra elektrisk til energifleksibel oppvarming
• Avgiften på avfallsforbrenning må reduseres

Våre innspill vil bidra til bedre utnyttelse av fornybare energiløsninger som avlaster strømnettet, gi reduserte kostnader for samfunnet, større forutsigbarhet for innbyggerne og faktiske utslippskutt fra avfallsforbrenning.

Rettferdig priskompensasjon i varmemarkedet

Det er både viktig og riktig at staten bruker de høye inntektene i kraftmarkedet til å hjelpe husholdningene når strømprisene løper løpsk. Samtidig er det avgjørende at en slik kompensasjon ikke diskriminerer mellom ulike former for fornybare løsninger i oppvarmingsmarkedet - dersom man ønsker å fremme energiløsninger som avlaster strømnettet.

Kutt i el-avgiften
Kuttet i el-avgiften blir en direkte kostnad for fjernvarmebransjen da fjernvarmepris er regulert etter kraftprisen. Kostnaden for fjernvarmebransjen er om lag 500 millioner kroner. Og er en kostnad bransjen ikke har overskudd til å ta. Dette rammer spesielt hardt i NO4 der kraftnprisen er lavest. 

Bransjen ber om at denne enorme kostnaden kompenseres inntil ny forvaltning av ny prismodell er etablert. Kompensasjonen kan defineres som et insentiv for energi som avlaster kraftnettet med nærmere 8 Twh. Energi Norge ikke kan miste.  

Vannbåren varme kan spare store mengder strøm

Hele 50 TWh strøm brukes hvert år på å holde bygninger varme i Norge. Store deler av dette forbruket kan leveres fra andre, fornybare varmekilder, men krever at bygninger som har helelektrisk oppvarmingsløsninger bygges om til energifleksible løsninger. I dag krever dette investeringer som ofte er vanskelig å regne hjem for bygningseierne.

Her kan ENOVA-midler være avgjørende for at eksisterende næringsbygg, offentlige bygg og boligbygg kan konverterer fra elektrisk til vannbåren varme, slik at de kan annet enn strøm til oppvarming. Det er viktig at det er satt av nok midler til slike konverteringer og det er viktig med politisk oppfordring til at også eksisterende bygg legger til rette for slik energifleksibilitet.

Avgiften for avfallsforbrenning må reduseres

Vi ber om at avgiften som legges direkte på avfallsforbrenningsanlegg reduseres kraftig i statsbudsjett for 2026. Dersom man ønsker å kutte CO2-utslipp så er det mest hensiktsmessige å gi anleggene mulighet til å gjøre egne klimainvesteringer. Det resterende provenyet, etter reduksjon, bør gå tilbake til klimainvesteringer i de norske anleggene.  

Anleggene er et kroneksempel på hvordan sirkulærøkonomien kan fungere. I den ene enden tar man seg av et problem, nemlig søppel, og ut i den andre enden kommer verdifull energi som avlaster kraftnettet med mer enn 3 TWh. Norge klarer seg ikke uten forbrenningsanlegg og vi klarer oss ikke uten de 3 Twh anleggene genererer. Likevel er det foreslått å skatte anleggene til konkurser. 

Klimaavgifter må virke, ikke gi økte utslipp. Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekker beredskapen, tapper Norge for arbeidsplasser og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall og politibeslag som må destrueres lokalt. 

Dersom Norge ønsker å opprettholde egne forbrenningsanlegg, så må avgiften reduseres eller endres. Nedleggelser har skjedd i inneværende år og vil fortsette. 

Vi minner om at det gjeldende avgiftsnivået i Norge per 2025 er svært høyt i sammenlignet med hvilken rammevilkår svenske avfallsforbrenningsanlegg og fjernvarmeprodusenter forholder seg til. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt, og medfører derfor til røde tall for å beholde restavfall til forbrenning på norsk jord og sikre energiforsyning til byene.  

Vi mener også at det er uheldig og uriktig at den norske beregningsfaktoren for fossil CO2 ikke trappes ned. Dette gjør at differansen til den svenske faktoren øker ytterligere i norsk disfavør. Den svenske beregningsfaktoren er basert på snittet av en rekke pålitelige C14-målinger, mens den norske faktoren er basert på langt mer usikre plukkanalyser, i hovedsak kun på husholdningsavfall. I sum gjør disse forholdene at den svært krevende økonomiske situasjonen for norske forbrenningsanlegg fortsetter i 2026.

Dersom finansdepartementet skal gjøre skrivebordøvelser på hvordan denne avgiften treffer bransjen, så er det mer hensiktsmessig at de involverer anleggene selv for å finne ut av hvordan Norge skal kunne beholde egne anlegg og hvordan de blir konkurransedyktige om mest mulig klimavennlige.