Fjernvarme og overskuddsvarme må inn som et tydelig satsingspunkt også for næring og industri.

Den enkle løsningen er å flytte energien vi bruker til oppvarming, bort fra kraftnettet og ned til fjernvarmen i bakken.
Fjernvarme kan generer like mye strøm som landvindsatsingen og dermed løse kraftkrisen. Med politisk vilje finnes det potensiale for å spare 15 TWh elektrisk kraft ved å bruke fjernvarme  til oppvarming av bygg.
For å sikre fremtidens arbeidsplasser i Norge så må vi bruke fjernvarme til oppvarming, slik som i våre naboland. I Stockholm brukes ikke strøm til oppvarming. Og mangel på nettkapasitet rammer først og fremst industri og næringsliv

Kraftnettet er overbelastet, ny kraftproduksjon på land er omdiskutert og vindkraft til havs er foreløpig svært kostbart.
Fjernvarme fungerer uansett vær og vind, helt uten inngrep i areal og natur. Fjernvarmen er godt etablert og velfungerende. Det bransjen ber om er konkurransedyktige rammevilkår. Det må være lønnsomt å avlaste kraftnettet, slik at vår fornybare strøm kan bidra til å avkarbonisere industri og transportsektor.
I en tid hvor vi trenger mer fjernvarme, så blir den bygget ned. Selv om det er null politisk motstand for denne energiformen.

Inn til Næringskomiteen ble det uthevet to enorme barrierer som må løses i forhandlinger om Statsbudsjett for 2026:

Kutt i el-avgiften vil koste fjernvarmeselskapene en halv mrd.
Kuttet i el-avgiften blir en direkte kostnad for fjernvarmebransjen da fjernvarmepris er regulert etter kraftprisen. Kostnaden har ikke bransjen overskudd til å ta. Dette rammer spesielt hardt i NO4 der kraftprisen er lavest. 
Bransjen ber om at denne enorme kostnaden kompenseres inntil ny forvaltning av ny forvaltningspraksis er på plass. Kompensasjonen kan defineres som et insentiv for å opprettholde samfunnskritisk energi som avlaster og tar ned risikoen i kraftnettet. Den midlertidige summen kan hentes fra kapitler under Næringskomiteen, for å sikre Industri og næringsliv tilgang til kraft.