Anleggene er et kroneksempel på hvordan sirkulærøkonomien kan fungere. I den ene enden tar man seg av et problem, nemlig søppel, og ut i den andre enden kommer verdifull energi som avlaster krafnettet med mer enn 3 TWh. Norge klarer seg ikke uten forbrenningsanlegg og vi klarer oss ikke uten de 3 Twh anleggene genererer. Likevel er det foreslått å skatte anleggene til konkurser.
Klimaavgifter må virke, ikke gi økte utslipp. Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekker beredskapen, tapper Norge for arbeidsplasser og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall og politibeslag som må destrueres lokalt.
Dersom Norge ønsker å opprettholde egne forbrenningsanlegg, så må avgiften reduseres eller endres. Nedleggelser har skjedd i inneværende år og vil fortsette.
Vi minner om at det gjeldende avgiftsnivået i Norge per 2025 er svært høyt i sammenlignet med hvilken rammevilkår svenske avfallsforbrenningsanlegg og fjernvarmeprodusenter forholder seg til. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt, og medfører derfor til røde tall for å beholde restavfall til forbrenning på norsk jord og sikre energiforsyning til byene.
Vi mener også at det er uheldig og uriktig at den norske beregningsfaktoren for fossil CO2 ikke trappes ned. Dette gjør at differansen til den svenske faktoren øker ytterligere i norsk disfavør. Den svenske beregningsfaktoren er basert på snittet av en rekke pålitelige C14-målinger, mens den norske faktoren er basert på langt mer usikre plukkanalyser, i hovedsak kun på husholdningsavfall. I sum gjør disse forholdene at den svært krevende økonomiske situasjonen for norske forbrenningsanlegg fortsetter i 2026.
Dersom finansdepartementet skal gjøre skrivebordøvelser på hvordan denne avgiften treffer bransjen, så er det mer hensiktsmessig at de involverer anleggene selv for å finne ut av hvordan Norge skal kunne beholde egne anlegg og hvordan de blir konkurransedyktige om mest mulig klimavennlige.
Avgiften lar seg i liten grad sende videre til forbrukere. Det blir mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å sende avfallet til Sverige, hvor de fjernet avgiften i januar 2023 med bakgrunn i at den ikke ga noe klimaeffekt.
Bransjen er pålagt en viktig samfunnsoppgave: å håndtere det restavfallet som ikke kan eller bør gjenvinnes og videre utnytte overskuddsvarmen. Anleggene selv er verken årsaken til at restavfallet oppstår eller at det må forbrennes. Avgiften slik den nå er innrettet gir mer globale klimautslipp, mindre lokal energi og effekt og svekker beredskapen.
På sikt vil anleggene etablere karbonfangst, men det er umulig med dagens økonomi. Uten endring av avgiften vil vi verken få karbonfangst eller økt energiproduksjon, men tvert imot mindre produksjon, mer klimautslipp og tap av arbeidsplasser.
Deltagelse i ETS er en mulighet, men bransjen må kunne omstille seg inntil dette faller på plass i 2028/2030. Det krever at avgiften fjernes eller reduseres.
Vi bistår gjerne med innspill til hvor tap i provenyet kan hentes fra andre poster.
Kutt i el-avgiften
Kuttet i el-avgiften blir en direkte kostnad for fjernvarmebransjen da fjernvarmepris er regulert etter kraftprisen. Kostnaden for fjernvarmebransjen er om lag 500 millioner kroner. Og er en kostnad bransjen ikke har overskudd til å ta. Dette rammer spesielt hardt i NO4 der kraftnprisen er lavest.
Bransjen ber om at denne enorme kostnaden kompenseres inntil ny forvaltning av ny prismodell er etablert. Kompensasjonen kan defineres som et insentiv for energi som avlaster kraftnettet med nærmere 8 Twh. Energi Norge ikke kan miste. Den midlertidige summen kan hentes fra samme kapittel og post for nedtrekk i provenyet på avfallsforbrenningsavgiften og tjener samme formål som grønt industriløft.
Vi tar gjerne møter med partiene for å løse disse to energi, klima og beredskapsflokene og bistår gjerne i formuleringer.
Del på Facebook
Del på Twitter
