Kutt i el-avgift gir en halv mrd i inntektstap for fjernvarmebransjen for 2026
Dette kommer på toppen av et inntektstap på 27 millioner for 2025 og en avgift på avfallsforbrenningsanlegg som rammer deler av bransjen med om lag 690 mill kr.
I dialog med embetsverket i energidepartementet i dag så bekrefter de at de jobber med å komme bransjen i møte og at de ønsker dialog med bransjen, men at dette ikke er klart. Norsk Fjernvarme har vært krystallklare på hvor hardt el-avgiftskuttet treffer bransjen i media og i møter med energidepartementet.
Det er sendt henvendelser til departementet og stortinget som vi har hatt direkte dialog med. Vi har sendt ut pressemeldinger og snakket med journalister i NRK, Finansavisen og E24. Vi håper vi får på noe i løpet av de kommende dagene, men det har vært krevende å konkurrere om spalteplass i dag.
Mandag kommer energiminister Aasland på besøk til Skagerak Varme der Norsk Fjernvarme skal delta. Dette blir et viktig møte for veien videre.
På mandag starter budsjetthøringene. Der vil vi delta på høring i Finanskomiteen, Energi- og miljøkomiteen, Næringskomiteen og Justiskomiteen (Beredskap).
Heldigvis er det et sterkt Storting som til enhver tid kan overkjøre regjeringens forslag. Norsk Fjernvarme ser fram til at regjeringen gjennomfører noen av anmodningsvedtakene Stortinget har fattet tidligere i år. Disse står nevnt under.
Sammendrag
Konkrete tiltak i Nasjonalbudsjettet:
- 500 mill kr til Norgespris for fjernvarme og 39,5 mill kr til strømstøtte for fjernvarme og nærvarme.
- Utnyttelse av overskuddsvarme, ref. høring i 2025
Anmodningsvedtak overført til 2026, ikke svart ut i 2025:
- Utredning av fjernvarmepotensialet, vedtak 855
- Analyse av fjernvarmepotensialet Vedtak 855, 3. juni 2025. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en analyse av fjernvarmepotensialet, som innebærer foreslåtte lokasjoner, og av energikilder som anses å ha størst potensial.»
- Avlaste kraftnettet ved bruk av fjernvarme Vedtak 856, 3. juni 2025. «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en utredning av hvordan Norge kan avlaste kraftnettet ved bruk av fjernvarme, samt utrede hvor stor avlastning man kan oppnå, og hvilke besparelser dette kan resultere i for strømnettinvesteringer.»
- Tilskudd til karbonfangst i budsjettet 2027
Mulige tiltak/ vurderinger:
- Endringer i prisreguleringen i 2026
- Opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarme
- Styrke fjernvarmens rolle i energisystemet (ED, KLD, FIN)
En halv mrd i inntektstap for fjernvarmebransjen for 2026 på el-avgiften
Regjeringens forslag til kutt i el-avgiften vil føre til tap av fjernvarme over hele landet om bransjen ikke blir ivaretatt. Bransjen har lenge bedt om konkurransedyktige rammevilkår for å overleve. Nå ber bransjen om kompensasjon for å avlaste kraftnettet, slik at de slipper å betale en halv mrd for å levere samfunnskritisk energi til norske bedrifter og husholdninger.
Etter budsjettlekkasjen om kutt i el-avgift tidligere i høst, var Aasland helt tydelig på at regjeringen skulle ta grep for å hjelpe fjernvarmebransjen. Dette sa han i et intervju i E24 5. september, fordi bransjen ikke selv har økonomiske muskler til å ta tilsvarende kutt i fjernvarmeprisen, som er pålagt å ligge under strømprisen til husholdninger.
Dette har blitt glemt i regjeringens statsbudsjett.
Regjeringens forslag til kutt i elavgiften bærer preg av store hull i kunnskapen om hvordan energisystemet fungerer. Fjernvarmen er lovregulert i forhold til strømprisen og må derfor justeres etter denne strømprisen. Dette er ikke hensyntatt opp mot kutt i el-avgiften.
Avfallsforbrenningsavgiften er frosset
I revidert nasjonalbudsjettet 2025 foreslo stortinget å redusere avgiften på avfallsforbrenningsanlegg til svensk nivå. I dag leser vi at regjeringen foreslår å holde avgiften reelt uendret i 2026, og vil ikke trappes opp videre til det nivået som var tidligere varslet.
Samtidig formidles det at arbeidet med rammevilkårene for fjernvarme fortsetter, herunder maksprisreguleringen.
Grønn bok - Regjeringens klimastatus og -plan 2026 (KLD)
Det er 1614 mill til Enova for energieffektiviserende tiltak og omlegging (Enova). Regjeringen mener at disse tiltakene skal redusere bl.a. belastningen i kraftnettet og redusere behov for nettutbygginger. Samtidig oppgir de at elektrifiseringen må skje uten å utfordre forsyningssikkerheten som kan påføre kraftforsyningen og forbrukere store kostnader.
Samtidig viser de til at Regjeringens mål om redusert elforbruk i bygg i 2030 på 10 TWh, er langt unna, med en reduksjon på 4,4 TWh pr idag.
Elavgiftskutt, strømstøtte og Norgespris er tiltak som fører til økt forbruk av elektrisitet, kan øke effektpådraget i nettet, og gi en stram forsyning dersom vær og temperatur ikke blir som forventet. Dette gir igjen merkostnader for samfunnet.
Regjeringen bruker millioner for å kompensere for dyre avgiftskutt.
Del på Facebook
Del på Twitter
