Status rammevilkår juni/juli 2026

Statsbudsjett 2027, revidert nasjonalbudsjett og kutt i el-avgiften 

Vi har jobbet mot høstens statsbudsjettfremleggelse siden januar. Og det er kjent budskap som formidles inn. Særlig da vi ikke fikk innfridd lovnadene om å komme bransjen i møte med en form for kompensasjon opp mot kuttet i el-avgiften, i RNB. Regjeringens siste offisielle budsjettkonferanse er i august. Da er så godt som alle brikkene lagt, men det er alltid håp i hengende snøre. Men vi retter hovedfokuset vårt mot Stortinget og forhandlingene som vil skje i høst.

I toppolitikken vil det bli en større thriller enn i fjor, på om regjeringen og samarbeidspartiene faktisk kommer til enighet eller ikke. Det er i alle fall viktig å jobbe mot at det fins mange alternativer til et flertall og gjennomslag.

Vi vet at saken om fjernvarmebransjens utfordringer opp mot kuttet i el-avgiften, lå på bordet i forhandlingene om RNB. Men at den ikke nådde opp. Vi jobber videre med partiene som er på vår side i denne saken.

Vi har jobbet aktivt inn mot både Energidepartementet, KLD, FIN og Stortinget gjennom formelle og uformelle møter og gjennom skriftlige innspill til finanskomiteen i utfordringene med El-avgiften.

Til høsten vil vi delta i flere muntlige høringer.

Vi vil fortsette å be to ulike løsninger:

En kompensasjon, som utgjør om lag 470 million kroner.

Eller en reversering av kuttet i el-avgiften.

Aasland har hele veien varslet at de skal komme bransjen i møte. Senest i E24 19. april varslet han at de ikke er langt unna å komme med en løsning.  

Rapportene/Utredningene om fjernvarmebransjen som var bestilt fra ED hos Oslo Economics viser en klar nedgang i lønnsomheten for bransjen fra 2021 og fram til nå. Det kan virke som om regjeringen ikke vil bruke funnene i rapporten for å underbygge viktigheten av en fjernvarmesatsing, men vi ser at Stortinget har interessert seg for rapportene. (Se skriftlig spørsmål fra representantene Lars Haltbrekken og Tom Staahle).

Endringer i energiloven (utnyttelse av overskuddsvarme og krav til automatiske styringssystemer)

Komiteens tilråding - stortinget.no

vedtak til lov I

I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. gjøres følgende endringer:

§ 7-2 overskriften skal lyde:

(Plikt til å gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme)

§ 7-2 første og annet ledd skal lyde:

En tiltakshaver skal gjennomføre en kost-nytteanalyse av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme ved planlegging av og omfattende oppgradering av følgende anlegg:

• a. termiske kraftverk

• b. industrianlegg

• c. fjernvarmenett og fjernkjølenett

• d. energiproduksjonsanlegg som planlegges tilkoblet i et eksisterende fjernvarme- eller fjernkjølenett

• e. datasentre

• f. andre anlegg som vil ha et høyt behov for tilført energi.

Departementet kan gi forskrift om hvilke tiltakshavere og anlegg som omfattes av første ledd, herunder hvilke terskelverdier som skal føre til at anlegg omfattes av første ledd.

§ 7-3 første ledd bokstav c til ny bokstav f skal lyde:

• c. å drive et industrianlegg slik at overskuddsvarmen brukes til å dekke en økonomisk begrunnet etterspørsel, inkludert eget varmebehov

• d. å utnytte overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasentre når fjernvarme- eller fjernkjølenett planlegges oppført, eller anlegg for energiproduksjon i eksisterende fjernvarme- eller fjernkjølenett planlegges oppført eller omfattende oppgradert

• e. å drive datasentre som nevnt i § 7-2 første ledd bokstav e og anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd bokstav f slik at overskuddsvarmen brukes til å dekke en økonomisk begrunnet etterspørsel, inkludert eget varmebehov

• f. å utnytte overskuddsvarme fra nærliggende anlegg og datasentre når industrianlegg og andre anlegg med varmebehov planlegges oppført eller omfattende oppgradert.

§ 7-4 annet ledd skal lyde:

Anlegg som nevnt i § 7-2 første ledd kan ikke bygges eller omfattende oppgraderes uten at overskuddsvarmen utnyttes, dersom kost-nytteanalysen viser at fordelene ved dette er større enn kostnadene.

§ 7-4 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet kan etter søknad fatte enkeltvedtak om unntak fra kravet i annet ledd.

§ 8-4 overskriften skal lyde:

(Bygninger med varme- og klimaanlegg)

§ 8-4 nytt tredje ledd skal lyde:

Eier av bygning med høyt varme- eller kjølebehov skal installere et automatisk styringssystem for varme- og klimaanlegg, der dette er teknisk og økonomisk gjennomførbart. Departementet kan gi forskrift om hvilke bygninger som er omfattet av plikten til å installere et slikt styringssystem, og om kravets innhold.

Prisregulering 

Som varslet så skal NVE sende et forslag til ny prismodell for fjernvarme til energidepartementet før sommerferien.

Vi har ovenfor energidepartementet uttrykt bekymring for at dette ikke er en offentlig prosess. Vi har etterspurt når anbefalingen til NVE vil bli offentlig og det ligger ikke an til at vi vil få innsyn i innspillet. Det vil heller ikke gis rom for videre innspillsrunder på forslaget, før det ligger som en endring fra ED selv.

Vi har bedt om møte med politisk ledelse i ED for å få vite mer om prosess. Det har vi ikke fått svar på.

Vi har også formidlet at referansegruppen som ble satt ned av NVE for å utarbeide Norgespris er et godt eksempel på hvordan man finner gode løsninger ved å samarbeide. En slik referansegruppe og en slik arbeidsform er likevel umulig så lenge bestillingen fra ED til NVE ikke er offentlig.  

Atle Nørstebø leder arbeidet med en ny prismodell. Bransjens felles standpunkt ligger er utdypet mer i egen sak på hjemmesidene.  

Vi ser likevel at det er behov for å komme med flere løsninger og problemstillinger inn i denne saken. Særlig fordi vi ikke har noe innsyn i saken. Foreningen ser på hvordan vi kan utrede ulike løsninger for en ny prismodell, men vi har ikke landet et prosjekt på dette enda.

Prosess for ny prismodell

NVE skal komme med en anbefaling til ED. Saken blir mest sannsynlig lett omtalt i statsbudsjett for 2027. Etter det vi har hørt fra saksbehandlere, så vil saken etter all sannsynlighet ende opp som en proposisjon/lovendring. Da vil Stortinget være de som endelig fatter vedtaket som ny prismodell og dette vil da skje i løpet av 2027.  

Bransjen må legge vekt på det mest grunnleggende som må ivaretas i en ny prismodell 

Dette er særlig viktig når det er knyttet stor usikkerhet til hvilken bestilling NVE jobber etter. 

I tillegg til å etterlyse mer åpenhet i prosessen vil vi poengtere følgende:  

• Ny prismodellen må ivareta forutsigbarhet i prisreguleringen 

• Modellen må gjøre fjernvarme lønnsomt både for kunder og selskap 

• «prisråd»-modell som NVE foreslo sist er en dårlig ide – skal man se på dette må man ha helt tydelige retningslinjer for hva som skal vurderes, og NVE må ha betydelige ressurser 

• Prisreguleringen må knyttes til faktorer som er mulig for kunder og selskap å ha informasjon om (f. eks. strømpris som i dag) 

• Modellen, eller rammene rundt den, bør sørge for at (noe av) den samfunnsøkonomiske nytten fjernvarme utgjør for blant annet avlastning av strømnettet og beredskap kommer selskapene til gode 

Representantforslag for besparelser inettinvesteringer med flertallsvedtak. Tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet, og om representantforslag om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet (midlertidig)

Foreningen vil følge opp regjeringen slik at følgende flertallsvedtak fra denne våren følges opp i statsbudsjett for 2027.

Vedtak våren 2026  

Flertallsvedtak

XVIII

Stortinget ber regjeringen pålegge nettselskapene å undersøke fjernvarmekapasiteten i de områdene hvor man vet at det er fjernvarmeinfrastruktur, før man eventuelt gir kunden tilknytning til strømnettet, for å sikre at man utnytter energiressursene best mulig, for å forhindre bygging av dobbel infrastruktur og for å sikre nettkapasitet til dem som trenger det. 

XIX

Stortinget ber regjeringen legge til rette for frigjøring av nettkapasitet gjennom mer bruk av fjernvarme, herunder foreta en helhetlig gjennomgang av hvordan fjernvarmesektoren kan bidra mer i energisystemet og hvordan bidraget kan reflekteres i deres finansieringsmodell, samt se dette i sammenheng med fleksibilitetsmarkeder og lokal balansering.

XX

Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som kan sikre en bedre koordinering mellom nettselskaper og fjernvarmeselskaper for å sikre en mer effektiv utnyttelse av energisystemet.

Avfallsforbrenningsavgiften

Debatten om hvor feil denne avgiften treffer har reist seg denne våren.

Vi har sett uavhengige aktører og medier publisere saker og kronikker om hvor feil avgiften treffer.

I juni var dette også tema på Helgemorgen hos NRK der tillitsvalgt i Saren Energi, Lars Kristian Gunther deltok i diskusjon med klimaminister Bjelland Eriksen og FrPs stortingsrepresentant i Energi- og miljøkomiteen, Kristoffer Sivertsen.

Fremskrittspartiet fremmet et representantforslag om å fjerne hele Co2 avgiften på avfallsforbrennigsanlegg 26. februar. Saken fikk ikke flertall.

Tafjord Kraftvarme med Irene Vik og Erik Espeset og Norsk Fjernvarme Oda. Hadde møte med Sissel Kruse Larsen og en byråkrat fra energidepartementet 26. februar. 

Irene Vik og Oda hadde møte med Klimadepartementet 14. april om samme sak. Et overraskende positivt møte.

Foreningen og Irene Vik hadde møte med politisk ledelse i Klimadepartementet 14. April og utfordringene med avgiften og innlemming i ETS. 

Energimerkeforskrift 

Ny energimerkeforskrift ble lagt fram i starten av april med vekting av fjernvarme, fjernkjøling og biobrensel på 0,45. 

Vi jobber nå med bankene for å forhøre oss om muligheten for grønne lån. Her har bankene et ansvar, men byråkratiske hindringer skaper problemer.

Forskriften trådte i kraft 1. januar 2026.

TEK 

Foreningen ga høringssvar til miljødirektoratet om endringer i byggeforskriften for å sikre energifleksible bygg 5. mai. Frist for å sende inn skriftlig innspill var 5. mai. Mer om våre innspill ligger ute på hjemmesidene. 

EU 

Det er gjort en rekke dereguleringer i EU. Vi ser dette er tendensen ovenfor flere krav.

Maiken har i samarbeid med bransjen og Fornybar Norge gitt innspill til høringen om PFAS-forbudet. Les mer om innspillet her.

Det knyttes også spenning til veien videre for ETS. Flere av landene motsetter seg denne avgiften. 

Vi mener ikke at ETS treffer norsk avfallsforbrenningsanlegg og vil derfor påvirke saken slik at norske avfallsforbrenningsanlegg ikke blir en del av ETS. 

Euroheat and Power

Maiken er valgt inn i styret i Euroheat and Power og følger det arbeidet tett. På styremøtet i juni var det hovedsakelig saker til oppdatering, blant annet at Heating & Cooling-strategien er utsatt nok en gang, men forventet over sommeren. Euroheat & Power jobber nå iherdig med å få på plass et sekretariat for standardiseringer for bransjen i Europa. Dette er et kappløp med kinesiske myndigheter, som det ble sagt: "Den som kontrollerer standardene, kontrollerer markedet". De trenger flere støttespillere fra leverandører til bransjen. Mer informasjon om dette kommer. Les mer om styremøtet i juni her.

Vi skal legge opp til å invitere hele bransjen til en Brusseltur. Det kan se ut som det beste tidspunkter er våren 2027.