Gjennomgang av rapport fra Oslo Economics

En ny rapport fra Oslo Economics og SINTEF Energi viser at fjernvarme gir store samfunnsøkonomiske gevinster og er en nøkkelfaktor for et mer robust energisystem. Analysen anslår at fjernvarme reduserer kostnader i kraftsystemet med rundt 5,7 milliarder kroner årlig, blant annet ved å avlaste strømnettet i perioder med høyt forbruk.

Rapporten dokumenterer at fjernvarme utnytter rimelige og ofte uutnyttede varmeressurser, reduserer behovet for nye nett- og kraftinvesteringer og gir betydelig beredskapsverdi ved langvarige strømbrudd. I fire av seks analyserte områder er videre utbygging av fjernvarme klart samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Les Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi innspill til høringen her.

Konklusjoner av de to rapportene: 

Rapport 1: 

Rapporten konkluderer med at:

• Fjernvarme har stor systemverdi i Norge.

• Bransjen har hatt svak og fallende lønnsomhet, særlig etter 2021.

• Endringer i rammevilkår og kostnadsnivå har vært avgjørende.

• Fremtidige reguleringer og støtteordninger kan bedre situasjonen, men usikkerheten er høy.

Rapport2:

1. Fjernvarme gir betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, både i drift og ved utbygging.

2. Utvidelser kan være svært lønnsomme, særlig der:

   • varmeetterspørselen er høy og konsentrert

   • kraftsystemet er presset

   • billige varmekilder er tilgjengelige

3. Dagens prissignaler er ikke tilstrekkelige til å sikre at lønnsomme prosjekter realiseres.

4. Virkemidler som Enova-støtte, tilknytningsplikt og krav om energifleksibilitet er viktige for å utløse samfunnsøkonomisk gode prosjekter.

5. Beredskapsverdien av fjernvarme er betydelig, men undervurderes i tradisjonelle analyser.

Rapport del 1 oppsummering

Denne rapporten utgjør del 1 av oppdraget og beskriver den økonomiske situasjonen for fjernvarmebransjen i dag, utviklingen siden 2015 og beskrivelser av mulige utviklingstrekk for bransjen fremover. Selskapene som er inkludert i analysen er fjernvarmeselskap med innvilget konsesjon på over 10 MW. 

Del 2 av oppdraget som belyser den samfunnsøkonomiske verdien av fjernvarme er beskrevet i egen rapport. 1.2 Metode Arbeidet med del 1 av prosjektet er gjennomført i januar 2026, og har bestått av dokumentgjennomgang, finansielle analyser og intervjuer med en rekke fjernvarmeaktører Sammendrag av rapporten «Samfunnsøkonomisk verdi av fjernvarme: Kartlegging av den økonomiske situasjonen i fjernvarmebransjen» (Delrapport 1), basert på innholdet du lenket til. Jeg bruker ikke fulltekst, kun oppsummering av innholdet i dokumentet. 

🧭 Kort hovedpoeng

Rapporten viser at fjernvarme er viktig for energisystemet, men at bransjen har hatt svak og fallende lønnsomhet siden 2021, hovedsakelig på grunn av endrede rammevilkår, økte kostnader og store prisvariasjoner.

🔍 Sammendrag av rapporten

🎯 Formål

Rapporten (del 1 av et større oppdrag) kartlegger:

• den økonomiske situasjonen i fjernvarmebransjen

• utviklingen fra 2015–2024

• hvordan rammevilkår, energipriser og varmekilder påvirker lønnsomheten

• mulige utviklingstrekk fremover

Oppdragsgiver: Energidepartementet Utført av: Oslo Economics og SINTEF Energi

🔌 Fjernvarmens rolle i energisystemet

• Fjernvarme avlaster kraftnettet i perioder med høy belastning.

• Den bidrar til å redusere behovet for elektrisk oppvarming og gir fleksibilitet i energisystemet.

• Norge har relativt liten fjernvarmeutbygging sammenlignet med andre nordiske land (7,6 TWh i 2024). 

📉 Lønnsomhetsutvikling 2015–2024

Overordnet bilde

• Lønnsomheten har vært lav og synkende, særlig etter 2021.

• Store inntektssvingninger skyldes variasjoner i fjernvarmeprisen.

• 2020: svært lave inntekter

• 2021–2022: høye inntekter

• Etter 2021: markant fall i lønnsomhet

Viktige årsaker til nedgangen

• Fjernvarme var ikke omfattet av strømstøtten (2021–2025).

• Redusert el-avgift senket maksimal fjernvarmepris (som er regulert til ikke å overstige elektrisk oppvarming).

• Økt CO₂‑avgift på avfallsforbrenning økte kostnadene.

• Høyere priser på innsatsfaktorer (særlig for avfallsforbrenning, bioenergi og elektrisitet).

• Høy spotpris ga både høyere inntekter og høyere kostnader, avhengig av varmekilde. regjeringen.no

Store forskjeller mellom selskaper

Lønnsomheten varierer etter:

• Varmekilde

  • Omgivelsesvarme og industriell overskuddsvarme → høyere lønnsomhet

  • Avfallsforbrenning, bioenergi og elektrisitet → lavere lønnsomhet

• Prisområde (særlig utslag i Sør-Norge)

• Andre inntektskilder

• Eierskap til avfallsforbrenningsanlegg (direkte vs. indirekte CO₂‑kostnader)

🏛️ Regulering og rammevilkår

• Fjernvarmeprisen kan ikke overstige prisen for elektrisk oppvarming i området.

• Strømstøtten (2021–2025) reduserte fjernvarmeprisen i sør, og dermed inntektene.

• Endringer i el-avgift og CO₂‑avgift har hatt stor betydning.

• Bransjen rapporterer stor usikkerhet på grunn av hyppige regelendringer. regjeringen.no

🔮 Fremtidsutsikter

Rapporten peker på flere forhold som kan bedre situasjonen:

• Fra oktober 2025: Strømstøtte og Norgespris også for fjernvarme.

• 2025: Redusert CO₂‑avgift for avfallsforbrenning (harmonisering med Sverige).

• 2026: Endringer i energimerkeordningen sidestiller fjernvarme med varmepumper.

• Enova utvider støtteordninger til kundesentraler for fjernvarme, som kan øke etterspørselen.

Men:

• Effektene er usikre og vil variere mellom selskaper.

• Lønnsomhetsdata etter 2024 foreligger ikke. regjeringen.no

🧩 Konklusjon

Rapporten konkluderer med at:

• Fjernvarme har stor systemverdi i Norge.

• Bransjen har hatt svak og fallende lønnsomhet, særlig etter 2021.

• Endringer i rammevilkår og kostnadsnivå har vært avgjørende.

• Fremtidige reguleringer og støtteordninger kan bedre situasjonen, men usikkerheten er høy.

Rapport del 2 oppsummering

sammendrag av Delrapport 2: Samfunnsøkonomisk verdi av fjernvarme fra Oslo Economics og SINTEF Energi (2026). Innholdet bygger direkte på dokumentet du lenket til. regjeringen.no

🧭 Kort hovedbudskap

Fjernvarme gir betydelige samfunnsøkonomiske gevinster i Norge ved å:

• redusere belastningen på kraftsystemet

• utnytte rimelige og ofte oversette varmeressurser

• kutte behovet for nett- og kraftinvesteringer

• styrke forsyningssikkerheten i beredskapssituasjoner

Rapporten viser at utvidelse av fjernvarme kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt i mange områder, men at dagens prissignaler ikke alltid gir riktige insentiver for investeringer.

🔍 Bakgrunn og mandat

Rapporten er del 2 av et større oppdrag fra Energidepartementet. Den skal:

• analysere fjernvarmens rolle i energisystemet

• beregne samfunnsøkonomiske gevinster og kostnader ved endringer i fjernvarmeproduksjon

• vurdere om dagens prisnivå reflekterer fjernvarmens samfunnsøkonomiske verdi

🔥 Fjernvarmens rolle i energisystemet

Fjernvarme:

• utnytter overskuddsvarme og andre lavkostressurser

• reduserer effekttopper i kraftsystemet, særlig om vinteren

• kan gi fleksibilitet gjennom varmelagring og flere varmekilder

• styrker beredskap ved langvarige strømbrudd

Modellering viser at dagens fjernvarme:

• reduserer systemkostnader i kraftsystemet med ca. 5,7 mrd. kr/år

• demper risikoen for ekstrempriser, særlig i Midt‑Norge

• gir bedre samlet ressursutnyttelse enn ren elektrisk oppvarming

📈 Samfunnsøkonomisk verdi – hva bestemmer den?

Verdien av fjernvarme avhenger av forhold som:

Viktige drivere

• Tilgang på billige varmekilder (overskuddsvarme, avfall, spillvarme)

• Kraftpriser og press i kraftsystemet

• Behov for nettinvesteringer – fjernvarme kan utsette eller redusere disse

• Varmeetterspørselens størrelse og konsentrasjon

• Kostnader for fjernvarmeutbygging (nett, produksjon, kundetilknytning)

• Beredskapsverdi ved langvarige strømbrudd

Caseanalyser (6 byer/områder)

Rapporten analyserer seks ulike fjernvarmesystemer med forskjellige:

• varmekilder

• kraftpriser

• varmeetterspørselsprofiler

• investeringsbehov

Funn

• 4 av 6 case viser klar positiv samfunnsøkonomisk verdi

• De to øvrige er følsomme for antagelser om kostnader og investeringsbehov

• Alle case har ikke-prissatte gevinster:

  • mindre naturinngrep

  • bedre beredskap

💰 Prisregulering og insentiver

Dagens fjernvarmepris er knyttet til kostnaden ved elektrisk oppvarming (inkl. nett og avgifter). Dette gir:

• riktige signaler om alternativkostnad

• men svake insentiver for kunder til å velge fjernvarme

• og svake investeringsinsentiver for fjernvarmeselskapene

Flere forhold gjør at prisen ikke fullt ut reflekterer samfunnsøkonomisk verdi:

• kraftpriser påvirkes av subsidier

• nettariffer reflekterer ikke alltid verdien av å avlaste nettet

• elavgiften skaper usikkerhet

• naturinngrep og beredskap er ikke priset inn

🧩 Konklusjoner

6. Fjernvarme gir betydelige samfunnsøkonomiske gevinster, både i drift og ved utbygging.

7. Utvidelser kan være svært lønnsomme, særlig der:

   • varmeetterspørselen er høy og konsentrert

   • kraftsystemet er presset

   • billige varmekilder er tilgjengelige

8. Dagens prissignaler er ikke tilstrekkelige til å sikre at lønnsomme prosjekter realiseres.

9. Virkemidler som Enova-støtte, tilknytningsplikt og krav om energifleksibilitet er viktige for å utløse samfunnsøkonomisk gode prosjekter.

10. Beredskapsverdien av fjernvarme er betydelig, men undervurderes i tradisjonelle analyser.