Rammevilkårsarbeidet i Norge
Potensialet for å frigjøre kraft i sentrale strøk er enorm, og særlig er det behov for mer kapasitet i nettet mange steder. Fjernvarmen kan doble produksjonen med 15 TWh (like mye som landvindsatsingen). Det vil både frigjøre høyverdig elektrisitet til andre formål der det er nødvendig og avlaste nettet betydelig. Fordelen er at denne energisatsingen kan gjøres i sentrale strøk og skåne verdifulle arealer - helt konfliktfritt.
Norsk Fjernvarme arbeider opp mot både Stortinget og Regjering og arbeidets art er avhengig av hvem som sitter i regjering eller hva slags flertall det til en hver tid er på Stortinget. På tampen av 2025 er det særlig to saker som er prioritert; kuttet som er foreslått i el-avgiften og avfallsforbrenningsavgiften.
Kutt i el-avgiften
Kuttet i el-avgiften begrenser inntekten til fjernvarmeselskapet, og blir dermed en direkte kostnad for fjernvarmebransjen da fjernvarmepris er regulert etter kraftprisen. Kostnaden for fjernvarmebransjen er beregnet til om lag 500 millioner kroner årlig. Dette er en uforutsigbar kostnad bransjen ikke har overskudd til å ta. Den rammer spesielt hardt i NO4 der kraftprisen er lavest, men kostnaden er proporsjonal med produksjon for hele bransjen.
Norsk Fjernvarme jobber for at denne store og uforutsigbare kostnaden kompenseres inntil ny forvaltning av ny prismodell er etablert. Kompensasjonen er et nødvendig et insentiv for å produsere 8 TWh energi som både frigir elektrisitet til andre formål og avlaster kraftnettet med betydelig. Energi Norge ikke kan miste.
Avgift på avfallsforbrenningsanlegg
Avfallsforbrenningsavgiften er en avgift som påfører forbrenningsanlegg en svært stor kostnad. Konkurransen mellom norske og svenske anlegg er høy, og 50 lastebiler kjører daglig til Sverige fordi kostnaden med forbrenning i Norge er for høy.
Norsk Fjernvarme jobber for at avgiften som legges direkte på avfallsforbrenningsanlegg må reduseres kraftig. Dersom man ønsker å kutte CO2-utslipp så er det mest hensiktsmessige å gi anleggene mulighet til å gjøre egne klimainvesteringer. Det resterende provenyet, etter reduksjon, bør gå tilbake til klimainvesteringer i de norske anleggene.
Anleggene er et kroneksempel på hvordan sirkulærøkonomien kan fungere. I den ene enden tar man seg av et problem, nemlig søppel, og ut i den andre enden kommer verdifull energi som avlaster kraftnettet med mer enn 3 TWh. Norge klarer seg ikke uten forbrenningsanlegg og vi klarer oss ikke uten de 3 Twh anleggene genererer.
Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekker beredskapen, tapper Norge for arbeidsplasser og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall og politibeslag som må destrueres lokalt.