Foreløpig har regjeringen valgt å legge bort sitt eget forslag om å skjerpe kravet til energifleksible oppvarmingsløsninger i store bygninger, altså luft- eller vannbåren varme.
Fjernvarmebransjen har påpekt uheldighetene ved dette flere ganger og etterlyst handling fra regjeringen. De venter fortsatt. Årsaken til at det drøyer, skal være frykt for økte byggekostnader.
Det har blant annet blitt vist til uttalelser i fra administrerende direktør i Boligprodusentenes forening, Per Jæger, som i et intervju med Teknisk Ukeblad i 2016, uttalte at;
«Ved å legge inn vannbåren varme i en leilighet på 60 kvadratmeter øker man prisen på leiligheten med 100.000 kroner.» Det var tall Boligprodusentenes forening hadde hentet inn fra ulike leverandører.
Men koster det egentlig så mye mer å gi nye bygg varmeløsninger som kan utnytte alternativer til elektrisk oppvarming?
Det spørsmålet forsøker Norsk Fjernvarme og Energi Norge å få svar på I en rapport fra konsulentselskapet Erichsen & Horgen som legges frem i dag, har man kommet frem til hva det koster å bygge energifleksible oppvarmingsløsninger.
- En tidel av påstått kostnad
Asplan Viak har beregnet kostnadskonsekvenser i en rapport i 2017. Der fremgår det at i en leilighet på 60 kvadratmeter blir merkostnaden for et energifleksibelt varmesystem mellom 1.000 og 10.000 kroner. I rapporten fremgår disse forutsetningene for beregningene;
«For boligblokker ble det beregnet at en økning fra 60 % til 80 % i preakseptert ytelse ville kunne påføre utbygger en merkostnad på 140-170 kr/m2 . Merkostnaden forklares med at dersom preakseptert andel er 60 % kan det brukes helelektrisk oppvarming for romoppvarming, mens det ved en andel på 80 % er behov for å installere et vannbårent oppvarmingsanlegg.
Det påpekes imidlertid også at merkostnaden vil være helt nede i 15 kr/m2 dersom utbygger velger å installere den forenklede løsningen som markedsføres av bl.a. LK Systems/Agder Energi eller tilsvarende fra andre leverandører.»
Mindre utbygging av nettet
Som følge av en pågående elektrifisering av transportsektoren øker effektbehovet, spesielt med mange hurtigladere for biler, busser og ferger. For å være sikker på å ha nok kapasitet til alt forbruket må strømnettet forsterkes og bygges ut, og dette er kostbart for samfunnet. Omfanget vil avhenge av hvor mye effektforbruket øker i årene fremover.
Rapporten konkluderer også med at samfunnet vil spare like mye som det koster å investere i vannbåren varme. Med energifleksibel oppvarming vil vi trenge mindre utbygging av nytt strømnett. Denne besparelsen tilsvarer omtrent kostnaden ved å investere i et anlegg for vannbåren varme.
I rapporten fremgår det at:
«I høringsnotatet som fulgte Forslag om endring i byggeteknisk forskrift (TEK17) om energiforsyningskrav for bygninger over 1000 m2, ble det også lagt vekt på at fleksible varmesystemer kan bidra til å redusere den grunnleggende utfordringen med høyt strømforbruk i fyringssesongen og derved dempe behovet for investering i strømnettet.»
I Norge oppstår maksimal-effekter i strømnettet i forbindelse med kuldeperioder fordi store deler av oppvarmingen er basert på strøm. I et energifleksibelt varmesystem vil andre energiformer enn elektrisitet kunne dekke varmebehovet de kaldeste dagene. En overgang til fjernvarme ville kunne redusere effektbehovet ytterligere.
Det er også regnet konkret på dette, hvilket fremkommer i rapporten, der det fremgår at man i en leilighet på 60 kvadratmeter bygget etter TEK 17, vil få en besparelsen i strømnettet rundt 8.000 kroner. Tilsvarende vil verdien av besparelsen i strømnettet for en bolig på 160 kvadrat være på rundt 30.000 kroner.
Effektprising vil gjøre energifleksible anlegg mer lønnsomme
Til slutt pekes det på at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom samlet energiforbruk og effektuttak. Det viser faktisk statistikk fra de senere årene.
Det er årsaken til at enkelte nå ønsker at vi i fremtiden kun vil betale for effekt. En diskusjon som fortsatt løper etter at NVE i forrige uke la frem høringsforslag om ny modell for nettariff (effektprising), der de ønsker at husholdninger i Norge kan spare nettleie ved å gjøre tiltak som faktisk avlaster strømnettet.
Det vil da være helt avgjørende for forbrukerne at de har fleksible energiforsyningssystemer slik at de faktisk kan gjøre disse tiltakene, konkluderer rapporten fra Erichsen & Horgen.
Rapporten kan lastes ned på bit.ly/fleksibel-varme
Video fra lanseringsmøtet er tilgjengelig på Facebook.