Status rammevilkår september/oktober 2026
Statsbudsjett 2027, revidert nasjonalbudsjett og kutt i el-avgiften
Vi har jobbet inn mot høstens statsbudsjettfremleggelse siden januar. Og det er kjent budskap som formidles inn. Særlig da vi ikke fikk innfridd lovnadene om å komme bransjen i møte med en form for kompensasjon opp mot kuttet i el-avgiften, i RNB. Regjeringens siste offisielle budsjettkonferanse var nå i slutten av august. Her ble de siste brikkene lagt og vi sørget for å minne om lovnadene om en kompensasjon på kuttet i el-avgiften og hvor krevende det har vært. Dessverre er tilbakemeldingene fra myndigheten at inntektene for store deler av 2026 har vært gode og at de ikke betrakter en kompensasjon for kritisk. Dette gjør arbeidet vårt inn mot Stortinget og forhandlingene der ekstra viktig.
Nå når statsbudsjettet er så godt som spikret og er klar for fremleggelse 7. oktober, så går hovedfokuset vårt inn mot Stortinget og forhandlingene som vil skje i høst.
Dersom det er slik at vi ikke får noen kompensasjon for bransjen, så vil vi jobbe inn mot andre løsninger for å sikre investeringer for å utvide bruken av fjernvarme. Dette skal vi snakke mer om på medlemsmøter i høst.
I dialog med Bodø Energi har vi også avdekket en skattefordel for nettselskapene, hvor fjernvarmeinvesteringer kommer dørligere ut skattemessig. (Les mer om denne saken i nyhetsklipp).
I toppolitikken vil det bli en større thriller enn i fjor, på om regjeringen og samarbeidspartiene faktisk kommer til enighet eller ikke. Det er i alle fall viktig å jobbe mot at det fins mange alternativer til et flertall og gjennomslag. Forslaget til statsbudsjett kan i stor grad endres gjennom forhandlingene som vil skje fram mot desember.
Vi har jobbet aktivt inn mot både Energidepartementet, KLD, FIN og Stortinget gjennom formelle og uformelle møter og gjennom skriftlige innspill til finanskomiteen i utfordringene med El-avgiften. Vi vil fortsette å snakke om viktigheten av krav til energifleksible bygg. Vi vil også løfte viktigheten med at det burde ligge noen gulrøtter for de som bygger med vannbårenvarmeløsninger og at det burde bli mer midler gjennom Enova til å konvertere bygninger. Utfordringene med CO2-avgiften på avfallsforbrenningsanlegg vil også bli adressert også med et kritisk blikk mot innlemmelse av ETS som nå flere EU-land går imot.
Etter statsbudsjettets fremleggelse 7. oktober vil vi jobbe mot Stortinget med møter og vi vil delta i muntlige og skriftlige høringer i følgende komiteer utover oktober:
Finanskomiteen, Energi- og miljøkomiteen, Forsvarskomiteen, Næringskomiteen og Kommunalkomiteen
Vi vil bruke funnene i rapportene til Oslo Economics inn i påvirkningsarbeidet:
Rapportene/Utredningene om fjernvarmebransjen som var bestilt fra ED hos Oslo Economics viser en klar nedgang i lønnsomheten for bransjen fra 2021 og fram til nå. Det kan virke som om regjeringen ikke vil bruke funnene i rapporten for å underbygge viktigheten av en fjernvarmesatsing, men vi ser at Stortinget har interessert seg for rapportene. (Se skriftlig spørsmål fra representantene Lars Haltbrekken og Tom Staahle).
Prisregulering
Som varslet så endte NVE et forslag til ny prismodell for fjernvarme til energidepartementet før sommerferien.
Vi vil ikke få innblikk i dette forslaget før Energidepartementet legger et forslag ut på høring. Vi estimerer saken til å bli lagt fram på nyåret og at den vil være ferdig behandlet i Stortinget i løpet av 2027. Vi forventer at kommer som en lovendring. Ut i fra tilbakemeldingene fra NVE.
Vi har ovenfor energidepartementet uttrykt bekymring for at dette ikke er en offentlig prosess. Vi har etterspurt å få innsyn i forslaget til NVE uten å lykkes.
Foreningen har bedt om møte med politisk ledelse i ED for å få vite mer om prosess. Det har vi ikke fått svar på.
Vi har også formidlet at referansegruppen som ble satt ned av NVE for å utarbeide Norgespris er et godt eksempel på hvordan man finner gode løsninger ved å samarbeide. En slik referansegruppe og en slik arbeidsform er likevel umulig så lenge bestillingen fra ED til NVE ikke er offentlig.
Vi ser likevel at det er behov for å komme med flere løsninger og problemstillinger inn i denne saken. Særlig fordi vi ikke har noe innsyn i saken. Foreningen ser på hvordan vi kan utrede ulike løsninger for en ny prismodell, men vi har ikke landet et prosjekt på dette enda.
Prosess for ny prismodell
Saken blir mest sannsynlig lett omtalt i statsbudsjett for 2027 uten at vi får et konkret forslag. Administrasjonen og styret mener videre prosess er så uklart sammen med en rekke indikatorer på at vi vil gå bort fra regulering opp mot strømpris, at vi nå setter i gang et arbeid med Oslo Economics for å se nærmere på hvordan vi kan ivareta bransjen og fjernvarmekunden dersom vi går bort fra å være regulert etter strømpris.
Vi har også satt oss ned med kundesiden for å diskutere hva vi er enige om at må ivaretas inn i det som blir en ny prismodell. Bransjen har blitt enig om et primærstandpunkt, men bransjen må også forberede seg på andre utfall. Vi må også gjøre en jobb for å informere Stortinget godt. Arbeidet med ny prismodell, blir det viktigste arbeidet dette tiåret.
Vi skal holde bransjen orientert i arbeidet og sette opp medlemsmøter for informasjon og diskusjon.
Det grunnleggende som må ivaretas i en ny prismodell
Dette er særlig viktig når det er knyttet stor usikkerhet til hvilken bestilling NVE jobber etter.
I tillegg til å etterlyse mer åpenhet i prosessen vil vi poengtere følgende:
Ny prismodellen må ivareta forutsigbarhet i prisreguleringen
Modellen må gjøre fjernvarme lønnsomt både for kunder og selskap
«prisråd»-modell som NVE foreslo sist er en dårlig ide – skal man se på dette må man ha helt tydelige retningslinjer for hva som skal vurderes, og NVE må ha betydelige ressurser
Prisreguleringen må knyttes til faktorer som er mulig for kunder og selskap å ha informasjon om (f. eks. strømpris som i dag)
Modellen, eller rammene rundt den, bør sørge for at (noe av) den samfunnsøkonomiske nytten fjernvarme utgjør for blant annet avlastning av strømnettet og beredskap kommer selskapene til gode
Representantforslag for besparelser inettinvesteringer med flertallsvedtak. Tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet, og om representantforslag om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet (midlertidig)
Foreningen vil følge opp regjeringen slik at følgende flertallsvedtak fra denne våren følges opp i statsbudsjett for 2027.
Vedtak våren 2026
Flertallsvedtak
XVIII
Stortinget ber regjeringen pålegge nettselskapene å undersøke fjernvarmekapasiteten i de områdene hvor man vet at det er fjernvarmeinfrastruktur, før man eventuelt gir kunden tilknytning til strømnettet, for å sikre at man utnytter energiressursene best mulig, for å forhindre bygging av dobbel infrastruktur og for å sikre nettkapasitet til dem som trenger det.
XIX
Stortinget ber regjeringen legge til rette for frigjøring av nettkapasitet gjennom mer bruk av fjernvarme, herunder foreta en helhetlig gjennomgang av hvordan fjernvarmesektoren kan bidra mer i energisystemet og hvordan bidraget kan reflekteres i deres finansieringsmodell, samt se dette i sammenheng med fleksibilitetsmarkeder og lokal balansering.
XX
Stortinget ber regjeringen utrede tiltak som kan sikre en bedre koordinering mellom nettselskaper og fjernvarmeselskaper for å sikre en mer effektiv utnyttelse av energisystemet.
Avfallsforbrenningsavgiften
Debatten om hvor feil denne avgiften treffer har reist seg denne våren.
Vi har sett uavhengige aktører og medier publisere saker og kronikker om hvor feil avgiften treffer.
I juni var dette også tema på Helgemorgen hos NRK der tillitsvalgt i Saren Energi, Lars Kristian Gunther deltok i diskusjon med klimaminister Bjelland Eriksen og FrPs stortingsrepresentant i Energi- og miljøkomiteen, Kristoffer Sivertsen.
Det er sendt mail til anmodning om møte med FIN og fjernvarmebransjen da FIN har kommet med påstander som ikke stemmer opp mot tallene for underskudd hos avfallsforbrenningeanleggene.
Foreningen og Irene Vik hadde møte med politisk ledelse i Klimadepartementet 14. April og utfordringene med avgiften og innlemming i ETS.
Energimerkeforskrift
Ny energimerkeforskrift ble lagt fram i starten av april med vekting av fjernvarme, fjernkjøling og biobrensel på 0,45.
Vi jobber nå med bankene for å forhøre oss om muligheten for grønne lån. Her har bankene et ansvar, men byråkratiske hindringer skaper problemer.
Forskriften trådte i kraft 1. januar 2026.
TEK
Foreningen ga høringssvar til miljødirektoratet om endringer i byggeforskriften for å sikre energifleksible bygg 5. mai. Frist for å sende inn skriftlig innspill var 5. mai. Mer om våre innspill ligger ute på hjemmesidene.