ETS for avfallsforbrenning: Hva betyr de nye EU-forslagene for norske anlegg?

EU-kommisjonen la 17. juli 2026 fram forslag til endringer i klimakvotesystemet (EU ETS) etter 2030. Blant forslagene er at kommunale avfallsforbrenningsanlegg skal innlemmes i kvotesystemet med gradvis innfasing fra 2031 til 2034. Regjeringen har signalisert at Norge ønsker å være en del av ETS også etter 2030 og vil delta aktivt i prosessen.

For norske avfallsforbrenningsanlegg reiser dette flere spørsmål. Ikke minst fordi motstanden mot ETS for avfallsforbrenning er betydelig i flere EU-land, samtidig som de direkte fordelene for norske anlegg framstår uklare.

Betydelige kostnader, få åpenbare gevinster

ETS innebærer i praksis at avfallsforbrenningsanlegg må kjøpe klimakvoter for sine fossile CO₂-utslipp, hovedsakelig fra plast i restavfallet. Kostnaden vil komme på toppen av dagens driftskostnader og vil kunne øke behandlingskostnadene betydelig.

For norske anlegg er utfordringen at utslippene i stor grad er et resultat av avfallet som mottas, ikke av forbrenningsteknologien i seg selv. Mulighetene for å redusere utslippene uten omfattende investeringer i karbonfangst (CCS) er derfor begrensede.

Samtidig finnes det foreløpig få signaler om at ETS vil gi vesentlige økonomiske fordeler til norske forbrenningsanlegg. Kvotesystemet er primært utformet som et virkemiddel for å prise utslipp, ikke som en støtteordning til sektoren.

Karbonfangst kan bli en mulighet – men for de få

EU-kommisjonens forslag åpner for en sterkere kobling mellom ETS og karbonfjerning, samt økt støtte til klimateknologi gjennom ulike europeiske fond og investeringsordninger.

I teorien kan dette gi muligheter for enkelte anlegg som investerer i karbonfangst. Dersom CO₂ fanges og lagres permanent, kan utslippene reduseres eller falle bort i kvoteregnskapet. Norske anlegg som har CCS-prosjekter under utvikling kan derfor komme bedre ut enn anlegg uten slike løsninger.

Samtidig vil dette sannsynligvis gjelde et begrenset antall større anlegg. For majoriteten av norske forbrenningsanlegg vil ETS først og fremst representere en ny kostnad.

Flere EU-land er skeptiske

En viktig innvending mot norsk støtte til ETS for avfallsforbrenning er at motstanden er betydelig i flere medlemsland.

Frankrike har allerede signalisert at de vil motsette seg at kommunale avfallsforbrenningsanlegg inkluderes i ETS. Bakgrunnen er frykt for økte avfallsgebyrer, svekket konkurranseevne og negative konsekvenser for kommunal avfallshåndtering.

Også andre land har uttrykt bekymring for kostnadsøkninger og risiko for at avfall flyttes mellom land eller behandlingsformer i stedet for at utslippene faktisk reduseres. Debatten i Europa er langt fra avklart, og flere medlemsland ønsker grundigere konsekvensutredninger før det tas endelige beslutninger.

Dette gjør det legitimt å stille spørsmål ved hvorfor Norge skal være blant pådriverne dersom sentrale EU-land selv er usikre på om ordningen er hensiktsmessig.

Risiko for svekket konkurranseevne

Bransjen har i flere år pekt på at norske forbrenningsanlegg allerede opererer i et marked med sterk konkurranse fra Sverige. Norske anlegg har hevdet at avgifter og reguleringer i enkelte perioder har gitt dårligere rammevilkår enn svenske konkurrenter.

Dersom ETS innføres uten kompenserende tiltak, kan norske anlegg møte høyere kostnader uten tilsvarende inntektsmuligheter. Dette kan føre til økt eksport av avfall eller redusert lønnsomhet for enkelte anlegg.

For fjernvarmeprodusenter kan dette også få konsekvenser, ettersom mange norske fjernvarmeanlegg er basert på energi fra avfallsforbrenning.

Vil ETS gi klimaeffekt?

Tilhengere argumenterer for at ETS vil gjøre materialgjenvinning mer konkurransedyktig og bidra til redusert bruk av fossile materialer som plast. Flere analyser peker på at utslippene kan reduseres gjennom økt gjenvinning og mindre avfall til forbrenning.

Kritikere mener derimot at avfallsforbrenning har begrensede muligheter til å redusere egne utslipp på kort sikt. De hevder at ETS først og fremst vil fungere som en ekstra skatt på samfunnskritisk avfallsbehandling, uten nødvendigvis å gi betydelige klimakutt. Kostnaden kan i stor grad bli sendt videre til kommuner, næringsliv og innbyggere.

Konklusjon

De foreslåtte ETS-reglene kan bli en betydelig økonomisk belastning for norske avfallsforbrenningsanlegg. For de fleste anlegg framstår fordelene som begrensede, mens kostnadene kan bli betydelige. Kun anlegg som etablerer karbonfangst kan på sikt få tydelige gevinster av systemet.

Samtidig er det langt fra enighet i Europa om at avfallsforbrenning bør inn i ETS. Frankrike og flere andre land har uttrykt skepsis eller motstand, og den videre behandlingen i EU kan derfor føre til endringer, utsettelser eller unntaksordninger før regelverket er endelig vedtatt.

Med kritiske briller kan man derfor spørre om ETS først og fremst vil gi norske avfallsforbrenningsanlegg høyere kostnader og større usikkerhet, uten at sektoren får tilsvarende fordeler tilbake. Det er et spørsmål som både norske myndigheter og Stortinget må ta stilling til i den videre behandlingen av saken.

Høring på ETS2 gjennom Miljødirektoratet

Miljødirektoratet ber om innspill til høring om ETS2 med frist 1. oktober. Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi jobber med innspill til denne høringen og ønsker innspill fra bransjen. Dersom du har innspill, send til maiken@fjernvarme.no.

Klimakvotesystemet ETS2: Vurderer mulighet for utvidelse - miljodirektoratet.no