Oppsummering revidert nasjonalbudsjett for 2026
Saker som angår fjernvarmebransjen:
Ingen kompensasjon for kutt i el-avgiften
Avfallsforbrenningsavgiften holdes på samme nivå
Energidepartementet arbeider videre med å kartlegge behov og identifisere eventuelle tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarme. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2027
Økte bevilgninger til Strømstøtte og Norgespris der fjernvarme er inkludert
Svalbardpris for strøm og fjernvarme bevilgninger til Svalbard Energi AS
Under finner du utdrag fra proposisjonen og våre innspill til mediene.
Vi mener det er sterkt beklagelig at regjeringen ikke innfrir valgløftene om å komme bransjen i møte med en kompensasjon opp mot kuttet i el-avgiften. Argumentasjonen (som dere ser i utdrag fra teksten under) er høye strømpriser og kaldt vær. Regjeringen har vært tydelige på at de skulle komme bransjen i møte. Dette er uttalt fra energiministeren selv, seneste i E24 19. april.
Vi vet at Stortinget opptatt av denne saken og vi jobber videre med at Stortinget innfrir regjeringens lovnader.
Utdrag av tekst fra RNB Rammevilkår for fjernvarme (se fra s. 218)
I statsbudsjettet for 2026 varslet regjeringen at den vil vurdere tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon. Energidepartementet følger opp dette i samarbeid med andre departementer og har innhentet vurderinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat. Departementet har også innhentet vurderinger fra Oslo Economics og Sintef Energi som omhandler både den samfunnsøkonomiske nytten av fjernvarme og en vurdering av den bedriftsøkonomiske situasjonen. Vurderingene viser at den samfunnsøkonomiske verdien av fjernvarme avhenger av lokale forhold, etterspørselsmønstre, kundetetthet og tilgang på egnede varmekilder. I gitte situasjoner har fjernvarme en klar samfunnsøkonomisk verdi, utover verdien på solgt varme. Investeringer i ny fjernvarme er samfunnsøkonomisk lønnsomt særlig i områder der varmegrunnlaget er tilstrekkelig stabilt og konsentrert, der investeringene kan avlaste kraftsystemet i perioder med høy belastning, og der fjernvarme kan utnytte energiressurser som ellers ville gått tapt eller hatt lavere verdi.
Regjeringen har gjort flere grep som påvirker fjernvarmeselskapene positivt. Avgiften på avfallsforbrenning ble redusert i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025, til om lag den gjennomsnittlige utslippsprisen svenske og danske anlegg betaler gjennom EUs kvotesystem når man hensyntar tildelingen av gratis kvoter. Videre ble energimerkeordningen for bygninger endret med virkning fra 1. januar 2026 slik at bygninger med fjernvarme kommer bedre ut. Innføring av strømstønadsordning og Norgespris for fjernvarme fra 1. oktober 2025 har også bidratt positivt for selskapene. Gjennom vinteren 2025/2026 var det relativt høye strømpriser i Norge og kaldt vær. Dette bidro trolig til en relativt sett bedre inntjening for flere av fjernvarmeselskapene. Samtidig peker bransjeaktører på at usikkerhet om og endringer i rammevilkår, herunder redusert elavgift, trekker i negativ retning for selskapene. Ifølge Oslo Economics og SINTEF Energi er det vanskelig å si noe sikkert om utviklingen i lønnsomheten til fjernvarmeselskapene i 2025 og i første kvartal 2026, siden det er forhold som trekker i begge retninger. Ifølge Oslo Economics og SINTEF Energi er det lite sannsynlig at situasjonen for fjernvarmeselskapene er forverret i 2025 og 2026 sammenlignet med 2023 og 2024, da det generelt var lav lønnsomhet i bransjen.
Parallelt arbeider Energidepartementet med å vurdere endringer i prisreguleringen av fjernvarme, som varslet i statsbudsjettet for 2025. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er gitt et oppdrag om dette, og NVE avholdt i forbindelse med oppdraget et innspillsmøte i mars 2026. Dersom det blir aktuelt med lov- eller forskriftsendringer, vil disse bli sendt på offentlig høring. Ev. forslag til lovendringer vil bli fremmet for Stortinget.
Energidepartementet arbeider videre med å kartlegge behov og identifisere eventuelle tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarme. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
Sitater er sendt over til medier fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi.
Fjernvarmebransjen ber Stortinget rydde i regjeringens brutte valgløfter
Kuttet i el-avgiften har rammet fjernvarmebransjen hardt, da selskapene har måttet ta tilsvarende kutt i fjernvarmeprisen/inntekter. Dette har vært mest krevende der kraftprisen allerede er lavest blant annet i NO4. Fjernvarmeprisen er regulert til å ligge under kraftprisen. Kuttet i el-avgiften har så langt kostet bransjen over en mrd. I September uttalte energiminister Aasland at regjeringen skulle komme fjernvarmebransjen i møte, med en form for kompensasjon, i et intervju i E24.
Lederen for interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi, Oda Therese Gipling, mener uttalelsene nå framstår som brutte valgløfter og valgflesk:
Lovnadene til regjeringen kom like før valget og stiller seg dessverre i rekken av brutte valgløfter. Det burde ikke være mulig å holde en bærebjelke i energisystemet for narr. Regjeringen har kastet penger etter usikre og svindyre energiløsninger som ikke har generert noe. Fjernvarmebransjen har bare spurt om konkurransedyktige rammevilkår. Til sammenligning med andre energisatsinger, så er fjernvarmen i en særklasse på å levere stabilt, den er godt utprøvd, godt etablert i over 70 byer og tettsteder i Norge og den leverer uansett vær og vind. Dette hadde fortjent mer politisk fokus og satsing, ikke mindre. At regjeringen nå spenner bein under fjernvarmesatsingen er nesten ikke til å begripe.
Venstre lover å løfte inn en kompensasjon for fjernvarmebransjen i behandlingen om revidert nasjonalbudsjett. 7. mai var Venstres stortingsrepresentant Grunde Almeland ute i Romerikets blad og lovte drahjelp for bransjen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Energi, Politikk | Slår kraft-alarm: – Vi har underkapasitet
Vi er glad for at Stortinget er villig til å rydde i regjeringens brutte valgløfter. Konsekvensen av at lovnadene ikke blir fulgt opp er først og fremst fatale for energisystemet. En mangel på kompensasjon vil føre til færre fjernvarmeselskaper og mindre avlasting av kraftnettet, der vi trenger det mest. Vi vet kraftnettet er sprengt, særlig i nord. Samtidig er fjernvarmerørene i bakken så godt som uutnyttet. En lett løsning ville vært å flytte mer av energien til oppvarming bort fra kraftnettet og over på fjernvarmerørene. Dette blir nå en umulighet dersom fjernvarmeselskapene må legge ned fordi de ikke tjener penger. De røde tallene til fjernvarmeselskapene er ikke markedsstyrt. Det er politisk styrt, sier Oda Therese Gipling.
Økte bevilgninger til Strømstøtte og Norgespris der Fjernvarme er inkludert
Utdrag av tekst fra RNB
Strømstøtte NorgesprisRegjeringen foreslår å bevilge 15,4 milliarder kroner til Norgespris for strøm, en økning på 6,3 milliarder fra saldert budsjett. Videre foreslås det bevilget 1,1 milliarder kroner til Norgespris for fjernvarme, en økning på 600 millioner kroner fra saldert budsjett.
Norgespris på 40 øre per kilowattime før avgifter gir trygghet og forutsigbarhet for folks utgifter til strøm og fjernvarmeforbruk. For strøm kommer nettleie, avgifter og påslag fra kraftleverandøren i tillegg.
Norgespris er et tilbud om en fast pris på strøm, og husholdninger kan frivillig inngå avtale for de første 5 000 kilowattimer for strøm per måned per målepunkt for boliger og de første 1 000 kilowattimer per måned for fritidsboliger. For fjernvarme gjelder Norgespris for de første 4 500 kilowattimer per måned per energimåler for boliger og 1 000 kilowattimer per måned for fritidsboliger. Dersom husholdningen ikke aktivt velger Norgespris for sin bolig, vil de være omfattet av strømstønadsordningen.
Oppdaterte anslag er basert på gjennomførte utbetalinger så langt i 2026, terminpriser per mars og hvor mange som per medio mars har valgt Norgespris for 2026.
Regjeringen foreslår å bevilge å 4,85 milliarder kroner til strømstønadsordningen for husholdninger, en økning på 2,95 milliarder kroner fra saldert budsjett. For fjernvarme foreslås det bevilget 175 millioner kroner, en økning på 140 millioner kroner fra saldert budsjett.
Ordningene bidrar til en reduksjon av de månedlige utgiftene til strøm og fjernvarme for husholdninger når strømprisen overstiger en terskelverdi på 77 øre per kilowattimer før avgifter. Det gis stønad tilsvarende 90 prosent av strømprisen som overstiger terskelverdien.
Stønadsordningen gjelder for de første 5 000 kilowattimer strømforbruk per måned per målepunkt for boliger. For fjernvarme gjelder ordningen de første 4 500 kilowattimer per måned per energimåler for boliger. Dersom husholdningen ikke aktivt velger Norgespris for sin bolig, vil de være omfattet av strømstønadsordningen.
Oppdaterte anslag er basert på gjennomførte utbetalinger så langt i 2026, terminpriser per mars og hvor mange som er omfattet av stønadsordningene per mars 2026.