Hovedretningen i EU-politikken er tydelig: mindre fossilt, mer fornybart, mer overskuddsvarme, mer elektrifisering og en sterkere rolle for fjernvarme i energisystemet. Fjernvarme blir i stadig større grad sett på som et sentralt verktøy for å nå klimamålene, avlaste kraftnettet og utnytte energiressurser bedre. De siste to årene har vi sette et større fokus på å avbyråkratisere. Der for eksempel kravene til bærekraftsrapporteringer ble utsatt for å unngå fordyrende tiltak for næringslivet. Det er likevel viktig å følge utviklingen av rapporteringskrav framover slik at bransjen er forberedt på det som kommer.
Elektrifisering og store varmepumper
EUs elektrifiseringsplan fra 2026 anerkjenner fjernvarme som en viktig del av løsningen på energiomstillingen, ikke som en konkurrent til elektrifisering. Målet er at fjernvarme og fjernkjøling skal dekke 15% av Europas varme- og kjølebehov innen 2030. Store varmepumper, fleksibilitet i energisystemet og utnyttelse av overskuddsvarme står helt sentralt.
For Norge er dette relevant fordi det styrker argumentasjonen for at fjernvarme kan bidra til å frigjøre kapasitet i strømnettet og redusere behovet for kostbare nettinvesteringer.
Energieffektiviseringsdirektivet (EED)
EED markerer et viktig skifte i EUs tankegang. Tidligere ble fjernvarme først og fremst vurdert som et energieffektiviseringstiltak. Nå sees den også som et sentralt verktøy for avkarbonisering.
Direktivet innebærer blant annet:
Krav om systematisk varme- og kjøleplanlegging i kommuner med over 45 000 innbyggere.
Fjernvarme bør vurderes ved større eiendoms- og industriutbygginger før individuelle løsninger velges.
Økt fokus på utnyttelse av overskuddsvarme.
Større krav til dokumentasjon av energimiksen i fjernvarmenettet.
Direktivet er ennå ikke fullt innlemmet i EØS-avtalen, men når det skjer må norske regler vurderes opp mot disse kravene. For norske fjernvarmeselskaper betyr dette særlig økt dokumentasjonsplikt og større betydning av kommunal varmeplanlegging.
Fornybardirektivet (RED III)
RED III er sannsynligvis det regelverket som vil få størst praktisk betydning for mange fjernvarmeselskaper. Direktivet legger opp til kraftig vekst i bruk av fornybar energi og overskuddsvarme i varme- og kjølesektoren.
De viktigste konsekvensene er:
Økt press på utfasing av fossile energikilder, også fossil spiss- og reservelast.
Strengere rapportering av fossilt energibruk.
Vesentlig strengere krav til dokumentasjon av bærekraft for biomasse. Grensen senkes fra 20 MW til 7,5 MW, noe som betyr at langt flere norske anlegg blir omfattet.
Sluttkunder kan få rett til å koble seg av fjernvarmenettet dersom nettet ikke oppfyller EUs krav til et effektivt fjernvarmesystem.
Fjernvarme løftes frem som et direkte verktøy for å balansere strømnettet, så tettere samarbeid mellom nettselskaper og fjernvarmeselskaper for å balansere kraftsystemet blir et krav.
Større vekt på datasentre, hydrogenanlegg og annen overskuddsvarme som energikilde.
For norsk fjernvarme er spesielt biomassekravene og rapporteringen rundt fossil spisslast viktige temaer å følge tett.
Revisjon av RED III
EU arbeider allerede med neste revisjon av fornybardirektivet. Foreløpige signaler tyder på at målet ikke er nye krav til fjernvarme, men forenkling av regelverket og mindre overlapp mellom RED, EED og bygningsenergidirektivet (EPBD). Euroheat & Power anbefaler likevel å være forsiktig med å trekke for bastante konklusjoner før forslagene er politisk behandlet.
Avfallsforbrenning inn i ETS
En av de viktigste enkeltsakene for norsk fjernvarme er høringen om innlemmelsen av avfallsforbrenning i EUs kvotesystem (ETS1). Hovedregelen er at den fossile delen av avfallet, særlig plast, blir kvotepliktig.
Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi arbeider sammen med bransjen og juridiske rådgivere for å påvirke utformingen av regelverket, blant annet knyttet til metodikk, frikvoter og tilgang til europeiske støtteordninger. Vi leverte vårt høringssvar innen fristen 3. november.
Overordnet konklusjon
For Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi er hovedbildet positivt: EU ser fjernvarme som en stadig viktigere del av løsningen på energi- og klimautfordringene. Samtidig kommer det strengere krav til dokumentasjon, bærekraft, fornybarandel og utnyttelse av overskuddsvarme. De viktigste sakene å følge de neste årene er innlemmelsen av EED og RED III i EØS-avtalen, utviklingen av regelverket for biomasse og fossil spisslast, samt innfasingen av avfallsforbrenning i ETS. Til gjengjeld gir utviklingen også nye muligheter for varmepumper, overskuddsvarme, sektorkobling og en sterkere rolle for fjernvarme i det norske energisystemet.