• Økt bruk av varmepumper.
• Økt utnyttelse av varme fra avfallsforbrenning gjennom termisk lagring.
• Kraftproduksjon basert på utnyttelse av spillvarme fra industri, særlig datasentre
Hvor mye hver av de kan bidra med, og hvor lønnsomme de vil være, avhenger av blant annet markedsmessige og lokale forutsetninger.Noe avkrever ny teknologi, mens mesteparten gjelder bedre planlegging ved etablering av nye energiintensive produksjonsenheter.
Kan utnytte spillvarme fra datasentre
NVE anslår at energibehovet til datasentre i Norge vil stige fra rundt 0,8 TWh i 2019 til mellom 4 og 9 TWh i 2040. Det teknisk-økonomiske potensialet avhenger blant annet av bruksvirkningsgrader og nærhet til kunder, og vil være lavere enn det teoretiske potensialet. I et miljø- og ressursperspektiv vil det fremover være viktig å se på muligheter for utnyttelse av spillvarme når beliggenheten til nye datasentre vurderesBehov for lagring av spillvarme
I dag går mye varme fra avfallsbrenning til spille i sommerhalvåret når oppvarmingsbehovet er lavt. Nye lagringsteknologier for å ta vare på denne varmen vil gjøre at vi kan nyttiggjøre oss varmen på et senere tidspunkt når det er større etterspørsel.Avfallsforbrenning blir i dag brukt til fjernvarme, men store deler av spillvarmen blir produsert på sommerhalvåret, når behovet for oppvarming er lavt. Flere aktører ser nå på muligheten å etablere sesonglagring i fjell for å lagre og utnytte varme fra avfall som forbrennes i sommerhalvåret.
Det teoretiske potensialet for økt utnyttelse av avfallsforbrenning til varme er rundt 1 TWh årlig, ifølge rapporten. Potensialet består for det meste av avfall som brennes om sommeren når fjernvarmebehovet er lavt. En del av varmen som produseres fra avfall sommerstid kan i prinsippet lagres i sesongvarmelagre, blant annet i berggrunnen, for utnyttelse vinterstid.
Dette er blant annet hva som er planlagt i Tromsø, der Kvitebjørn Varme har fått Enova-tilskudd på nærmere 92 millioner kroner til prosjektet der de skal lagre varme i fjellet sommerstid for å kunne bruke om vinteren.
Varmepumpe gir stor effektiviseringsgevinst
Det tredje området som Oslo Economics og Asplan Viak har sett på, er økt bruk av varmepumper for effektivisering av oppvarming.Det er allerede installert mange varmepumper i Norge, og NVE har beregnet at varmepumper bidro med nærmere 10 TWh energieffektivisering i varmeproduksjon i 2018.
Det gjenstår et betydelig teknisk – økonomisk potensiale for effektivisering gjennom bruk av varmepumper, men rapporten peker på at installasjon av varmepumper forventes å være lønnsomt, og utgjør det viktigste tiltaket for effektivisering av oppvarming og kjøling.
Mindre aktuelt å redusere tap i fjernvarmenett
Et av områdene de i rapporten konkluderer med at er mindre relevant i norsk sammenheng, er reduksjon av tap i eksisterende fjernvarmenett.– I og med at det meste av norsk fjernvarmeinfrastruktur er mindre enn 15-20 år, og dermed relativt energieffektivt, vurderes denne løsningen å være mindre relevant, heter det i rapporten.
I rapporten skriver de som følger at;
«Det teknisk-økonomiske potensialet knyttet til økt bruk av varmepumper er blitt estimert til rundt 8 TWh varmeproduksjon per år (ca. 5 TWh reduksjon i bruk av primærenergi per år). Vår analyse viser at bruk av varmepumper forventes å være svært lønnsomt. Varmepumper fremstår som den potensielt viktigste løsningen vi har vurdert for effektivisering av oppvarming og kjøling. Dette skyldes blant annet at elektrisitet er den viktigste kilden til oppvarming i Norge»
Bakgrunn for rapporten
Energieffektiviseringsdirektivet (EED) stiller en rekke formelle krav til EUs medlemsland. Den norske regjeringen har konkludert med at direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen, med nødvendige tilpasninger. Artikkel 14 i EED innebærer at hvert medlemsland må gjennomføre en kartlegging av energi som benyttes til oppvarming og kjøling, samt en vurdering av potensialet for effektivisering av energibruken som går til oppvarming og kjøling. Kravet er nærmere beskrevet i den reviderte versjonen av direktivets Annex VIII (EU, 2019b), melder NVE.For å dekke rapporteringskravene i Annex VIII, og for å bidra til bedre kunnskap for norske aktører, utlyste NVE en utredning om potensialet for effektivisering av oppvarming og kjøling i Norge. Utredningsoppdraget ble tildelt Oslo Economics og Asplan Viak, og rapporten Kartlegging og vurdering av potensial for effektivisering av oppvarming og avkjøling i Norge.
Rapporten finner du her og den legges til grunn for gjennomføring av EED-direktivet artikkel 14.