Forbruket er fordelt slik:
Tjenesteyting: 3452 GWh (økning 1,7 prosent)
Husholdninger: 1513 GWh (økning 10,1 prosent)
Industri: 905 GWh (nedgang 7,5 prosent)
Statistikken viser at produksjon og leveranse av fjernvarme har økt jevnt og trutt siden 2011, bortsett fra en liten nedgang i 2014.
Trenden er at fjernvarme blir stadig mer populært i private husholdninger, ikke minst var veksten veldig sterk i 2019. Trenden er motsatt for industrien, i alle fall for 2019.
Oljefyrforbudet
Kommunikasjonssjef Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme tror en viktig årsak til veksten i husholdningene skyldes forbudet mot oljefyring, som trådte i kraft ved nyttår i år.– Det var nok en driver for å gå over til fjernvarme. Blant annet hadde Fortum Oslo Varme et veldig stort salg den siste tiden og nådde sine salgsmål lenge før planen, sier han til Europower Energi - og påpeker at bransjen også har blitt flinkere til å jobbe mot disse segmentene.
– Vi ser at det har vært jevnt vekst i mange år, noe som i stor grad skyldes godt markedsarbeid, sier han.
Overrasket over industrinedgang
Han er overrasket over nedgangen i bruk av fjernvarme i industrien, som SSB-tallene viser.– Nei, vi ser ingen åpenbar forklaring på det. Men det viser vel at vi trenger å komme mer i inngrep med industrien, slik at vi bedre får utnyttet varmen her, sier han.
Han peker imidlertid på at det er flere spennende industriprosjekter og nye trender.
– Blant annet ser vi at det vil bli stadig flere prosumenter, det vil si bedrifter som både produserer og konsumerer varme, som kjøper og selger dette på nettet etter behov.
Nedgang for fjernkjøling
Han peker på at SSB-statistikken viser at nettoproduksjonen av fjernvarme i Norge økte fra 6,5 TWh i 2017 til 6,6 TWh i fjor. I samme periode sank fjernkjøling fra 222 til 192 millioner kilowattimer (GWh).– Tar vi med Svalbard, som vi gjør på Norsk Fjernvarmes statistikknettsted fjernkontrollen.no, var varmeproduksjonen over 6,7 TWh. At leveransen av fjernkjøling gikk litt ned sammenlignet med den veldig varme sommeren i 2018 var forventet, sier Tomren-Berg.
Han understreker likevel at aktiviteten i fjernkjølemarkedet er økende.
– Det bygges nå ny fjernkjøling i byer som Kristiansand, Bergen og Sandnes. I tillegg er det nå lagt en strategi for mer fjernkjøling også i Oslo, påpeker Tomren-Berg, som trekker frem at det på fjernkontrollen.no ligger en detaljert oversikt over hvilke energikilder som brukes til fjernvarme og fjernkjøling forskjellige steder i landet.
– Urban energi
Som tidligere år er omlag halvparten av all fjernvarme i Norge basert på spillvarme fra avfallssektoren eller industri. Den nest største kilden er bioenergi, men variasjonen i hva slags bioenergi som brukes er stor. I tillegg utnyttes ulike typer storskala varmepumper og overskuddselektrisitet. I kjølemarkedet er det særlig frikjøling fra kalde fjorder og kjøling fra varmepumper som dominerer.– Det er fascinerende å se mangfoldet i hva som kan brukes til fjernvarme. Det er byene og tettstedenes lokale varmeressurser som utnyttes, så fjernvarme og -kjøling kan like gjerne kalles urban energi, mener Tomren-Berg.