«Formålet med en avgift på utslipp fra avfallsforbrenning er å bidra til kostnadseffektive reduksjoner av utslipp av klimagasser. I tillegg til at avgiften gir inntekter til statskassen, skal den bidra til å redusere andre miljøskader fra avfall, herunder bidra til en forsvarlig håndtering av farlig avfall», skriver regjeringen i statsbudsjettet.
Mindre for samforbrenningsanleggene
Det betyr at avgiften for tradisjonelle avfallsforbrenningsanlegg blir 476 kroner per tonn CO2, eller 261 kroner per tonn avfall.Anlegg som er underlagt kvoteplikt, de såkalte samforbrenningsanleggene, får en avgift på 95 kroner per tonn CO2. Det utgjør 52,2 kroner per tonn avfall som brennes.
I dag er det Frevar, Sarpsborg Avfallsenergi og Borregaard som er definert som samforbrenningsanlegg og vil bli omfattet av avgiftskuttet.
Økningen innebærer at avgiften for ikke-kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg nå blir 50 prosent av den generelle utslippsavgiften. Samforbrenningsanleggene må betale 10 prosent av det generelle nivået.
To satser
Regjeringen begrunner den differensierte avgiften med at samforbrenningsanleggene ilegges dobbel avgift ved at de både må betale den nasjonale forbrenningsavgiften og kjøpe utslippskvoter. Å fjerne avgiften helt for samforbrenningsanleggene vil bli betegnet som statsstøtte.«For 2023 foreslås det derfor å innføre to satser, en for kvotepliktige og en for ikke-kvotepliktige avfallsforbrenningsanlegg. Satsen for kvotepliktige utslipp foreslås redusert med 50 pst. sammenlignet med 2022, mens satsen for ikkekvotepliktige utslipp foreslås økt med 141 pst., til henholdsvis 95 og 476 kroner per tonn CO2», skriver regjeringen.
Differensieringen av avgiften vil kreve en endring i den såkalte gruppeunntaksforordningen. Regjeringen tar i statsbudsjettet forbehold om at dette ikke skjer før nyttår.
«For det tilfelle at forordningen ikke er endret innen utløpet av 2022 foreslås at avgiften økes med 21 pst. til 238 kroner per tonn CO2. Dette anslås å gi et økt proveny på 190 mill. kroner