Han mener den bratte markedsutviklingen rundt fornybart hydrogen krever både muskler, mot og innsikt hvis målet skal nås.
Sagvik trekker fram solvarmeanleggettil Akershus Energi Varme i Lillestrøm som eksempel. Dette er også fødestuen til energiselskapets satsing på storskala grønn hydrogenproduksjon, som delvis bygger på erfaringer fra storskala solvarme.
– I dag er vi veldig glade for at vi torde å bygge solvarmeanlegget, sier Frank Sagvik, som leder Akershus Energis satsing på ny fornybar energi.
Varmens verdi
Industriell hydrogenproduksjon med varme som biprodukt er innenfor rekkevidde, mener Frank Sagvik, selv om ingen tidligere har testet integrasjonen mellom elektrolyse og fjernvarme. Det gjelder bare å investere seg over den første kneika.Slik må også industrien, politikken og samfunnet generelt tenke. Kodeordet er volum, hvor stort man må bygge for å holde enhetskostnaden nede. For å kunne se storheten må man ha grunnleggende systemkunnskap og se varmens verdi.
Energiproduksjonen i ett elektrolyseanlegg kan bestå av opp til 25 prosent varme som holder mellom 40 og 80 grader. Dette er temperaturer som kan brukes direkte i fjernvarmenettet eller i andre industrielle prosesser.
Øker konkurransekraften
Derfor må større produksjonsanlegg for grønt hydrogen samlokaliseres med systemer som kan utnytte spillvarmen, påpeker Frank Sagvik. Spillvarmen må omdefineres fra å være et verdiløst tapsprodukt.– Overskuddsvarmen er en verdifull og viktig ressurs. Hva den er verdt må avgjøres på det lokale markedet, men fra fjernvarmens side må vi se på dette som vi ser på varme fra kloakk eller datasentre, sier Frank Sagvik.
– Dermed blir også hydrogenet mer konkurransekraftig og kan skyve ut det fossile. Det er jo det som er poenget, og det bør også industri- og energipolitikken ta til seg i større grad enn den hittil har gjort.
Markedet venter
Akershus Energis plan er å bygge opp en hydrogenproduksjon som kan dekke behovet til flere tusen biler. Særlig markedet for tungtransport venter utålmodig på større produksjonskapasitet.Sammen med Greenstat, NEL og H2 Energy har Akershus Energi startet selskapet Green H2 Norway som på sikt vil bygge og drifte flere storskala produksjonsanlegg for grønt hydrogen. Selskapet har som mål å sikre Hyundai hydrogenleveranser til et stort antall lastebiler med start 2022. Akershus Energi planlegger investeringsbeslutning i løpet av 2020.
– Vi må få ut noen hundre lastebiler i trafikk så alle kan se at produksjonskjeden fungerer, sier Frank Sagvik.
God varmefaktor
Også Statkraft vil levere grønt hydrogen med fjernvarmekobling. Nå undersøkes mulighetene for et hydrogenprosjekt i det egne fjernvarmenettet på Gardermoen.– Gardermoen har mye logistikk med tungtransport der hydrogen og bruk av spillvarme kan bli aktuelt. Dette er kun et forprosjekt, men generelt er vi veldig positive til samlokalisering, sier Andreas Stokke, leder Portefølje og Strategi i Statkraft Varme.
– Så lenge lokalisering og temperaturnivåer stemmer blir det bare vinn/vinn. Temperaturnivåene fra elektrolysører matcher fjernvarmenettet godt og gir en god årsvarmefaktor.
Viktige synergier
For Statkraft handler fornybart hydrogen også om mer enn biler og brenselceller. Det kan brukes som råstoff i industrielle prosesser og erstatte fossile innsatsfaktorer, for eksempel som reduksjonsmiddel i stedet for kull. Også her kan spillvarme bidra til effektivitet, lønnsomhet og klimamål.– Fremover vil vi alltid være på jakt etter gode synergier når vi lokaliserer hydrogenproduksjon, og gjennomføre det der det er mulig, sier Geir Brekke, forretningsutvikler på Statkrafts enhet Hydrogen.
Når Statkraft nå vil starte hydrogenproduksjon sammen med stålprodusenten Celsa og Mo industripark, inklusive Mo Fjernvarme, blir biproduktene derfor tatt vare på. Initiativet Hydrogen Hub Mo skal levere både hydrogen, varme og oksygen til ulike prosesser.
Optimaliserer strømnettet
En utfordring er at hydrogenproduksjon krever mye kraft og bra strømnett, men også det kan være et godt argument for å legge den nær et fjernvarmenett, mener Frank Sagvik.Urbane og industrielle områder har gjerne stabil nettkapasitet og kan tåle enda en strømkunde, og med en ny elektrolysør får man også ny fleksibilitet – i tillegg til den avlasting som fjernvarmens egen effektstyring gir det lokale energisystemet.
Også Geir Brekke peker på at elektrolysører og brenselceller i et kraftsystem bidrar til bedre utnyttelse av nettet.
– Et integrert produksjonssystem med elektrolysører innebærer en ny balansemulighet, en systembalanse vi tradisjonelt kun har hatt med vannmagasinene, sier han.
– Og det kan optimalisere investeringer i strømnettet.
Regulering bør støtte
– Hvis industriell hydrogenproduksjon lokaliseres til områder med anstrengt strømforsyning kan det være betydelige gevinster, for eksempel i kuldeperioder, ved å utnytte fleksibiliteten ved elektrolyse, sier spesialrådgiver Jan Bråten i Statnett.Statnett har ingen detaljert oppfatning om selve spillvarmen, påpeker han, men interessen vokser i takt med elektrifiseringen og utfordringen å dekke maksimalforbruket enkelte steder i nettet. Hvis man ikke er observant når man bygger ny hydrogenproduksjon kan ulike hensyn kollidere, men man kommer langt med bevisste valg og fornuftig styring av strømforbruket.
– Et produksjonsanlegg for hydrogen kan kanskje stoppe noen timer når det er mest press i nettet så belastningen på nettkapasiteten blir liten. Man bør sikre at reguleringen gir insentiver til slike løsninger, sier Jan Bråten.
Lastebiler med spillvarme?
– Kostnadsutviklingen og lokale forhold vil avgjøre hva som blir beste løsning. Hvis spillvarmen ignoreres kan man gå glipp av interessante muligheter, sier Jan Bråten.Lokalisering av elektrolyseanlegg må også ta hensyn til hvor hydrogenet skal leveres og transportkostnader dit, men hvorfor kun tenke transport av hydrogen? spør Jan Bråten. Han påminner om at det også er mulig å transportere varme, og lagre den termokjemisk med høy konsentrasjon.
– Tanken kan virke fjern og vi er ikke der kommersielt, men dette kan komme. Da kan hydrogenproduksjon kanskje ligge et stykke unna varmebehovet og sende spillvarmen av gårde med lastebil, sier Jan Bråten.
Mangler dialog
Jan Bråten hadde gjerne sett at bransjer og sektorer samarbeidet bedre rundt spillvarmens kobling til kraft, fleksibilitet og energieffektivisering.– Energisektoren må samarbeide så ikke elektrifiseringen møter problemer på grunn av kunnskapsbrist eller for lite dialog, sier Jan Bråten.
– Hittil har varmen fra elektrolysører glidd helt under radaren da markedet for grønn hydrogen har vært på fyllestasjonnivå. Spillvarme fra hydrogen kan kanskje åpne opp en interessant debatt.
Midler uten virkning
Frank Sagvik er enig. Det nye hydrogenparadigmet vil kreve et bredt helhetssyn, men også dypere forståelse for de vertikale verdikjedene, fra vannspalting til overordnede strategier.– Systemperspektivet på energi er fremdeles ikke særlig utviklet. Både industrien, energibransjen og politikken er oppdelt i sektorer eller områder som har vanskelig for å ta til seg helhetsargumentene, sier Frank Sagvik.
Også virkemiddelapparatet ligger bakpå og er veldig stykkevis og delt i sin tilnærming til hydrogen, mener han. Enova har for eksempel ikke et støtteprogram for hydrogen, selv om de støtter enkeltprosjekter og egentlig er veldig positiv til spillvarme.
Strategi uten mål
– Generelt har myndigheter og politikere lite fokus på verdikjeder og helhetlig målsetting. Regjeringens hydrogenstrategi var skuffende mangelfull på målsettinger, også når det gjelder bruken av spillvarme, sier Frank Sagvik.Hvis ikke strategier omsettes til handling havner Norge bakpå i det europeiske hydrogenløpet, en skjebnens ironi i en industrinasjon full av industriell elektrolyse. Samtidig har fjernvarmen en termisk infrastruktur som bare venter på hydrogenrevolusjonen.
– Derfor krever omstilling til storskala grønn hydrogenproduksjon nasjonale mål. Hvis det ikke finnes konkrete målsettinger hos myndigheter eller regjering blir dette en lang vei å gå, sier Frank Sagvik.
– I dag mangler industrielt fornybart hydrogen en nasjonal målsetting.
Denne artikkelen er hentet fra bladet Norsk Energi.
Trykk her for å se hele utgaven!