For første gang håp om at kvotemarkedet skal fungere
10. august 2018
Prisen på CO2-kvoter er mer enn tredoblet det siste året. Den tørre sommeren med mangel på vann- og vindkraft er en årsak til dette, men på lang sikt har markedet fått tro på at en reform av systemet kan virke. Det skriver ing.dk.
Nå er det for første gang på et tiår håp for systemet. Prisene på CO2-kvoter har siden Finanskrisen ligget på mellom fem og ti euro pr. tonn. Men i år blåser det nye vinder.
Prisene på tillatelse til å slippe ut CO2 steg allerede i løpet av de første månedene. Og i løpet av sommeren skjøt prisstigningen fart. I skrivende stund koster det 17,5 euro å kjøpe tillatelse til å slippe ut ett tonn drivhusgass. Det er mer enn en tredobling av prisen fra i fjor.

Med den nåværende kvoteprisen begynner systemet å virke og legge merkbare skatter på å sende CO2 opp i røyk. På en kvotepris på 15 euro legges 10 øre på toppen på hver kWh elektrisitet som blir produsert med kullkraft, har de danske kraftverkers bransjeforening, Dansk Energi, regnet ut.

Fakta CO2-kvoter

En CO2-kvote er en tillatelse til å slippe ut ett tonn CO2. Kvotene blir hvert år utdelt eller bortauksjonert av EU og medlemslandene til i alt cirka 11.000 virksomheter, de fleste energiselskaper, resten veldig energiintensive virksomheter.  virksomheter.

En CO2-kvote kan handles på en børs. Virksomheter, som ikke får bruk for deres kvoter, f.eks. fordi de har omstilt til grønn energiproduksjon, eller fordi de har generert mindre energi, kan som mot penger legge kvoten i bankboksen til bedre tider, eller selge den på en børs.

Altfor mange kvoter

Tanken med CO2-kvotene var at det skulle være så dyrt å slippe ut drivhusgassen at det heller ville lønne seg å investere i grønn teknologi. Sånn gikk det ikke. For det første skjøt den grønne omstillingen fart raskere enn beregnet. For det andre senket finanskrisen energiforbruket.

Det førte til et stort overskudd av kvoter, som nå er oppe på 1,7 milliarder tonn. Det kan sammenlignes med at det i fjor ble utstedt 1,6 milliarder kvoter. Det har ført til at det er spart opp ekstra utslippstillatelser til mer enn et års forbruk.  Derfor har prisen på kvotene vært veldig lav.

Planlegger «sentralbank» for CO2-kvoter

Den seneste reformen av EUs kvotesystem, som ble vedtatt i november 2017, opprettet noe som tilsvarer en sentralbank for CO2-kvoter. Det skjer neste år for å kunne stabilisere prisene ved å regulere mengden av kvoter, akkurat som en sentralbank kan regulere pengemengden.

EUs kvotesystem har vært plaget av at det har vært alt for mange kvoter i omløp, altså flere tillatelser til å slippe ut CO2 enn det rent faktisk har vært CO2-utslipp. Reformen fra i fjor sikrer, at noen av disse kvotene vil bli skylt i avløpsvannet i løpet av noen år.

Kvoteoverskuddet er her ennå, men blant aktørene på kvotemarkedet er det en forventning om at det kan bli mangel på kvoter i fremtiden. Derfor er prisen steget.

Samtidig har den rekordvarme europeiske sommeren nesten tømt vannkraftens magasiner, mens vindmøller har stått stille, og forbruket til aircondition har skutt i været. En konsekvens er at kullkraftverkene har måttet kjøre, og det har brakt relevansen av forurensingstillatelser på bransjens og investorenes lystavle.

Prisen skal enda høyere opp

Prisen for å slippe ut CO2 skal dog enda høyere opp hvis den i seg selv skal sette fart på den grønne omstillingen. Fra starten har 30 euro pr. tonn vært et fikspunkt. For ti år siden kunne det nemlig lønne seg å gå fra å fyre med kull til å fyre med gass, som slipper ut halvparten så mye CO2, ved nettopp den prisen, skriver ing.dk.


Fakta om sentralbanken for CO2-kvoter
  • Sentralbanken heter Market Stability Reserve, og den får en startkapital på 900 millioner utslippstillatelser. De kommer fra det forrige forsøket på å sparke liv i kvotesystemet. Med det unnlot Kommisjonen i årene fra 2014 til 2016 å sende 900 millioner kvoter ut på markedet.
     
  • Dertil kommer at Kommisjonen hvert år fra 2019 vil vurdere overskuddet av kvoter på markedet. Og hvert år frem til 2023 vil Kommisjonen unnlate å sende kvoter, som svarer til 24 prosent av dette overskuddet på markedet. De blir i stedet satt inn i sentralbanken.
     
  • Det betyr at sentralbankens reserve vil vokse voldsomt. Og i det øyeblikket den overstiger den mengde kvoter som blir sendt på markedet et gitt år, skal sentralbanken kassere noen av sine aktiver. Alt som overstiger den årlige tildelingen av kvoter, renner ut med skyllevannet.
     
  • Det vil bety at det bli fjernet tillatelser til å slippe ut CO2 helt og holdent. Da mengden av kvoter, som utstedes, reduseres med 2,2 prosent årlig, vil sentralbankens reserve bli tilsvarende lavere år for år.
     
  • Sentralbanken har som mål å ha mellom 400 og 833 millioner utslippstillatelser i sin reserve. Reduksjonen i antallet av kvoter stopper derfor, når reserven kommer under de 833 millionene. Omvendt vil det bli utstedt nye kvoter for å sikre mot den totale priseksplosjonen, hvis det foreløpig usannsynlige skulle skje, at reserven kommer under 400 millioner kvoter.
KALENDER