Kinas nei til plastimport skaper problemer for EU
15. januar 2018
I tiår har mange EU-land solgt plastavfall til Kina, hvor det har blitt sortert, omdannet, brent eller deponert. Kina har stått for mer enn halvparten av verdens søppelimport, ifølge eksperter. Fra årsskiftet er det imidlertid slutt på denne importen.Tirsdag vil EU legge fram sin plaststrategi, for bruk og gjenbruk av det omstridte materialet.
Fra 1. januar 2018 har Kina pga. forurensingsproblematikk forbudt import av 24 ulike avfallskilder, bla usortert og blandet kunststoffavfall, usortert gammelt papir, ulike tekstilavfall og visse typer jern- og stålavfall.

For Midtens rike gjelder nå en forurensningsgrense på 0,5 prosent - som ifølge eksperter tilsvarer et forbud. Det skaper problemer for EU-land. Tyskland har alene nylig sendt rundt 560 000 tonn plastavfall til Kina, og dermed stått for ca. en tredjedel av EUs samlede eksport til landet.

Det store spørsmålet er: hvor skal man sende søppelet?
-I Tyskland har vi lagre for emballasjeavfall, som nå er fulle, sier Hennig Wilts, ekspert i gjenvinningsindustrien ved Wuppertal Institutt for klima, miljø og energi. -Det vil derfor trolig bli litt mer som blir sendt til avfallsforbrenningsanlegg. Men en stor del vil gå til Polen, Romania eller Bulgaria og bli deponert der, hvor deponering er langt rimeligere enn i Tyskland.

I henhold til EU-regler er det i utgangspunktet ikke tillatt å transportere plastavfall til Øst-Europa for deponi. Men bak eksporten av avfall er det ofte en fiksjon- som har vært tilfelle for eksporten til Kina; at avfallet resirkuleres og reprosesseres. Hvorvidt dette faktisk skjer i Kina, om plasten ender opp i et plastgenvinningsanlegg i Kina og hvor miljøvennlig prosessen er,  vet ingen i Tyskland så godt. Det var prinsippet "ute av syne, ute av tankene", skriver die Welt.

KALENDER
6. februar