FJERNVARME ER FREMTIDSRETTET
Fjernvarme er en energifleksibel infrastruktur. Med fleksibilitet mener vi evnen til å kunne velge mellom ulike energikilder og teknologier. Fjernvarmekonseptet tilbyr fleksibilitet til energisystemet på flere måter:

For det første ved å være en fleksibel plattform, med lav terskel for innfasing av nye fornybare energikilder (energifleksibilitet). Uansett hvilke energikilder det blir mest overskudd av eller mest miljøvennlig å bruke i fremtiden, vil alle klare å varme opp vann. Dette betyr at fjernvarmeanleggene lettere kan ta i bruk de svakere fornybare energikildene som sol og omgivelsesvarme (fra kloakk, sjø, berg, jord ved varmepumpeteknologi), selv om disse alene ikke kan levere hele den nødvendige effekten. I et fjernvarmenett får man til et samspill der svakere energikilder som sol eller omgivelsesvarme kan levere sine bidrag i kombinasjon med sterkere energikilder som elektrisitet, biobrensel, avfall og industriell spillvarme. Samlet sett, over året, blir flere typer fornybar energi tatt i bruk.

For det andre ved å være en fleksibel kraftkunde, som bruker elektrisk kraft når det er overskudd og avstår fra forbruk av elektrisk kraft når den er i underskudd (fleksibilitet i kraftsystemet). Når vi frem mot 2020 og 2030 skal fase inn store mengder uregulerbar kraft (vind og småkraft) i kraftsystemet, kombinert med at byene skal få en enorm befolkningsvekst, blir behovet for ny fleksibilitet som kan stabilisere svingningene i kraftsystemet bare viktigere og viktigere. Energiutredningen (NOU 2012:9) legger stor vekt fjernvarmesystemers betydning, både som stabilisator for kraftsystemet på systemnivå og som effektleverandør i byene, med redusert risiko for rasjonering og strømkriser som resultat.

For det tredje ved å bidra til fleksible oppvarmingssystemer i bygg (forbrukerfleksibilitet).  Dette er en viktig investering for å unngå at forbrukere er bundet til en energibærer gjennom bygningsmassens lange levetid.

For det fjerde bidrar fjernvarme til å tilrettelegge for fremtidige teknologier. Dagens fjernvarmenett vil bestå om 100 år. Det er vanskelig å vite hvilke energikilder vi vil ha størst overskudd og størst underskudd av da. Ingen vet hvilke nye energibehov som vil oppstå, og hvilke som vil opphøre. I et slikt perspektiv er det smart og fremtidsrettet å bygge systemer som er fleksible med hensyn til valg av energikilder og energiteknologier.  Hvis fremtiden fører til teknologiutvikling for smartere, mer miljøvennlige og mindre arealkrevende løsninger for varmeproduksjon, er det kun behov for teknologiskifte i hvert enkelt fjernvarmeanlegg i stedet for å gjøre dette i hvert eneste bygg (teknologifleksibilitet).
  
Akershus Energipark på Lillestrøm er et eksempel på et energifleksibelt fjernvarmeanlegg


Figur 3.Energifleksibilitet: Akershus EnergiPark på Lillestrøm



KILDE: Akershus Energi

Figur 3 over viser hvordan biprodukter fra skogbruket, omgivelsesvarme hentet opp med varmepumper, gass fra et gammelt søppeldeponi, solvarme og bioolje integreres i et fjernvarmeanlegg på Lillestrøm. Anlegget heter Akershus EnergiPark, og produserer i tillegg til varme også hydrogen til transportsektoren.  Anlegget kan spare på biobrenselet når det er mye sol, og sette alle enhetene i full produksjon når det er stort oppvarmingsbehov, de kaldeste dagene på vinteren. Hvis etterspørselen etter biomasse blir stor, slik at dette ikke lenger er et overskuddsprodukt fra skogbruket, kan Akershus EnergiPark investere i energibrønner, og erstatte dagens bruk av biomasse med geovarme. Dette er energifleksibilitet i praksis. Et slikt samspill mellom fornybare energiressurser og overskuddsenergi klarer man ikke å få til i små anlegg i fyrrommet i det enkelte bygg.  Energifleksibilitet på i et slikt omfang vi ser her, forutsetter større, industrielle anlegg.

Energifleksibilitet er en stor styrke for et samfunn. Det er god samfunnsøkonomi å etablere en infrastruktur som kan endre bruken av energikilder over tid, tilpasset til det lokale ressursgrunnlaget, klimaendringene, klimapolitikken, hensyn til miljø og utslipp og utviklingen av ny teknologi.

En godt utbygd infrastruktur for fjernvarme skaper også en lavere terskel for å øke energifleksibiliteten i eksisterende bygningsmasse, gjennom konvertering fra direktevirkende elektrisk oppvarming til vannbåren oppvarming.

Oppsummert kan vi si at satsing på mer fjernvarme i byer og tettsteder i Norge vil senke terskelen for innfasing av nye fornybare energikilder, og gjøre det mulig å få ulike sterke og svake fornybare kilder til å spille godt sammen gjennom året, med optimal energiutnyttelse som resultat. På lengre sikt er fjernvarme en satsing på en fleksibel infrastruktur som enkelt kan tilpasses til å møte fremtidens kunnskap, fremtidens miljøkrav og fremtidens energikilder.

KALENDER
27 - 28 november