Fjernvarme er energieffektivt

Fjernvarmekonseptet bygger på ideen om å bruke energi som er til overs i samfunnet, og som ville gått til spille hvis ikke fjernvarmesystemer hadde tatt energien i bruk. For å forstå hvordan fjernvarme bidrar til energieffektivisering, er det nyttig å forstå begrepet "primærenergi".

Primærenergi er de energiråstoffene vi utvinner direkte fra naturen. Eksempler på primærenergikilder kan være råolje, vann i regulerte vassdrag, vind, biomasse fra skogen, biomasse fra lager i havet, sol og uran. Primærenergi er ofte ikke i en form sluttbrukerne kan gjøre seg nytte av direkte. Ved foredling av primærenergi til elektrisitet eller varme vil en del av den primære energien gå tapt, avhengig av virkningsgraden i foredlingsprosessen.

Figuren under viser hvordan primærenergikilder tas inn i en foredlingsprosess for å gi sluttbrukerne energi til lys, arbeid, varme og kjøling, og hvordan dette gir energitap og utslipp underveis.

Figur 1: Primærenergikilder

 
































Kilde: NTNU


Alt uttak av primære energikilder bidrar til naturinngrep, enten i form av en vindmølle, en elv som legges i rør, klimagassutslipp når du tar oljen opp fra havbunnen eller andre ting. Derfor er det viktig å utnytte primærenergien maksimalt.

Fjernvarme utnytter overskuddsenergi
Fjernvarme handler om å bruke energi som ellers ville gått tapt, i stedet for å bidra til å øke uttaket av primære energiressurser. Dette er energi som blir til overs på grunn av en annen prosess eller aktivitet, for eksempel skogbruk, industriproduksjon eller avfallsbehandling.  Jo bedre et fjernvarmeselskap lykkes i å ta i bruk slik overskuddsenergi, jo mer bidrar fjernvarmen til redusert energitap i samfunnet, og til redusert bruk av primære energiressurser. Redusert bruk av primære energiressurser gir reduserte utslipp og reduserte naturinngrep.

Fjernvarmeselskaper er så å si alltid etablert fordi det finnes overskuddsenergi i et lokalsamfunn. Vi skal gå litt inn på hva slags typer overskuddsenergi som er vanlig i fjernvarmeselskapene i Norge.

Biobrensel brukt i fjernvarme er i stor grad biprodukter fra skogbruk, trelast, treforedling og landbruk. Hva slags biobrensel som er til overs varierer fra sted til sted. Eksempelvis kan et fjernvarmeanlegg som ligger nær en fabrikk som produserer mel, bruke kornavrens til brensel. Et annet fjernvarmeanlegg kan bruke grener og topper (GROT) som er til overs fra skogbruket. Et tredje kan bruke rivningsvirke.

Der det er etablert industri kan et fjernvarmeanlegg benytte spillvarme fra industriprosessene. Dette er energi som tidligere ble sluppet ut i omgivelsene. I Norge bruker fjernvarmeselskapene spillvarme fra smelteverk og metallurgisk industri.
I Europa, der det er mer vanlig med gasskraft og kullkraft, lages det mye fjernvarme av overskuddsvarmen fra kraftproduksjonen. Slik bruk av spillvarme kalles kraftvarme, eller CHP (Combined Heat and Power). I Norge er kraftvarme mindre vanlig, fordi vi har svært lite termisk kraftproduksjon.

Avfall som ikke kan materialgjenvinnes kan brukes til energiutnyttelse
En type spillvarme vi har mye av i åtte større byer i Norge er overskuddsvarme som oppstår ved sluttbehandling (forbrenning) av avfall.Slik avfallsvarme står i dag for om lag en tredjedel av varmeproduksjonen i norske fjernvarmeselskaper. Bakgrunnen for dette er at avfallsbehandling i Norge bygger på prinsippene i "avfallshierarkiet".  

Figur 2:Avfallshierarkiet

































 Kilde: Loop

Figur 2 over viser avfallshierarkiet som en trakt, og prinsippene i avfallshierarkiet og i norsk avfallspolitikk er at så mye som mulig av det som blir avfall skal fanges opp så høyt som mulig i dette hierarkiet, slik at det blir minimale mengder avfall igjen som må brennes eller legges på søppelfylling. Dagens avfallshåndtering klarer likevel ikke å fange opp alt avfallet i øvre del av "trakten". For de avfallsmengdene som ikke fanges opp i øvre halvdel, og må brennes, stiller avfallspolitikken i Norge krav om at minst 50 % av energien i avfallet hentes ut og blir brukt til nyttige formål. Dette kalles energigjenvinning, og dette er det ofte fjernvarmeselskaper som står for. Fjernvarme er altså en del av en sammensatt virkemiddelpakke som brukes for å sikre at vi kaster så lite avfall som mulig. I 2011 ble 60 % av gjenvunnet avfallsenergi levert fjernvarmeanlegg.

En fjerde type overskuddsvarme brukt mye i fjernvarme er overskuddsvarme fra jord, berggrunn, sjø, hav eller kloakk. Mange fjernvarmeselskaper i Norge er etablert i områder der de effektivt kan hente ut slik overskuddsvarme fra omgivelsene, og løfte den til et temperaturnivå der den kan være til nytte ved hjelp av varmepumpeteknologi. Norsk fjernvarmebransje er også i startgropen med investeringer og tilpasninger for å kunne utnytte flere slike typer omgivelsesvarme med lavere temperaturer. I dag går mye lavtemperaturvarme fra industri og bygg til spille.

Oppsummert kan vi si at fjernvarmens grunntanke er å bruke energiressurser som er til overs i samfunnet, i stedet for dem det er stor etterspørsel etter. Slik reduserer fjernvarmesystemene samfunnets totale bruk av energiressurser. Dette er energieffektivisering på systemnivå. 

  

KALENDER
17. oktober